Aggresjon er internt, vold er lært

– Aggresjon er noe internt, mens måten man håndterer aggresjonen på er noe man lærer. Vold er altså noe lært, understreker Ragnhild Bjørnebekk. Hun forsker på vold ved Politihøgskolen, og mener den tilsynelatende opphopningen av saker på Sørlandet er uforståelig.

Knivstikkingen på lørdag ble begått av en 12 år gammel jente inne på et kjøpesenter i Kristiansand. Offeret, som skal ha vært tilfeldig valgt, fikk kun lettere skader. I sommer knivstakk en 15 år gammel jente to personer på samme kjøpesenter, hvorav den ene fikk dødelige skader. I desember i fjor ble to personer knivstukket og drept av en 15 år gammel gutt på en skole i byen. I tillegg drepte en 14 år gammel gutt en jevnaldrende jente i Søgne utenfor Kristiansand i 2014.

Alvorlig

– Det kan komme 3-4 saker i løpet av 2-3 år, og så skjer det ingenting. Det er fortsatt alvorlig, og man må gå inn med tidlig identifisering av barna i faresonen, sier Bjørnebekk.

– Man må gå inn med tidlig identifisering av barn i faresonen, og sette inn tiltak. Man må gjennomføre risikoanalyse, og dessuten analysere hva barnets behov er, sier Bjørnebekk.

Hun mener det er viktig å unngå at sårbare barna flyttes fra sted til sted. Det skaper en risikofaktor i seg selv.

– De barna det går galt med, blir ofte flyttet fra sted til sted – og dermed blir det aldri foretatt noen ordentlig behovsanalyse. Man må la barna bygge tilknytning, utdyper hun. Både 12-åringen som knivstakk et tilfeldig offer lørdag, og 15-åringen som drepte én og påførte en annen alvorlige skader i sommer, tilhørte barnevernsinstitusjoner i Kristiansand og andre steder i regionen.

Kan identifisere problemer tidlig

– Barn som dreper, har stort sett store interne problemer, og har opplevd veldig mye negative ting i livet sitt. De har såkalte interne risikofaktorer. Hovedmønsteret er at de har ulike psykiske problemer knyttet til aggresjon. Noen barn kan også komme inn i det gjennom at de vokser opp i gjengmiljøer, eller andre typer destruktive grupper. Alt dette kan ofte identifiseres tidlig, sier Bjørnebekk.

Hun understreker at det har vært lite forskning på barn som dreper i Norge, rett og slett fordi det har vært så få tilfeller.

– På internasjonalt nivå er det et mye større befolkningsgrunnlag, og særlig i USA har det vært gode studier om temaet. Der ser man at mange av barna som dreper og begår vold har problemer med å håndtere aggresjonen sin, reagerer raskt på det de anser som krenkelser, og tolker miljøet rundt dem på en fiendtlig måte. I tillegg kan det være psykose i bildet, sier Bjørnebekk.

Ifølge NRK skal jenta ha løpt forbi en kafé, der en ansatt hørte henne rope «Det skulle ha vært som det var i gamle dager.»

– Ikke et rop om hjelp

Bjørnebekk er ikke overbevist om at det lå et rop om hjelp i knivstikkingen lørdag.

– Det er noen som har uttrykt det, men jeg er ikke så sikker på om det er et bevisst rop om hjelp. Det er kanskje heller en eskalering av barnets indre psykiske situasjon. Mange har fått hjelp, men har ikke villet motta den, eller hjelpen har ikke fungert, sier hun.

– Det er nok heller en bortforklaring. Stort sett er det ikke vanskelig å få hjelp i Norge, dersom man ber om det, mener Bjørnebekk.

Hun spekulerer i en mulig årsak til den tilsynelatende opphopningen av saker på Sørlandet.

– Det kan være at folk som er i kritiske situasjoner, blir påvirket av ting som skjer i miljøet rundt dem. Når jenta begår en handling på samme sted, og med samme type våpen som en lignende handling skjedde tidligere, kan hun ha blitt påvirket. Men jeg understreker at dette bare er spekulasjoner, understreker Bjørnebekk.

Hun understreker imidlertid at vold ikke er den naturlige reaksjonen på oppbygd aggresjon.