Nyheter

Advokat trekkes inn i maktkamp i Åpne Dører

Krangel om medlemskap har forstyrret opptakten til helgens årsmøte i konfliktrammede Åpne Dører.

Styret har tidligere blitt kritisert for ikke å høre på flere ansatte ved hovedkontoret i Kristiansand, som sier de opplever å bli trakassert og fryst ut av generalsekretæren. På grunn av uklarhet om hvem som regnes som medlemmer i trosfrihetsorganisasjonen Åpne Dører, sendte styret ut en e-post til alle som skal delta på årsmøtet i Ålgård lørdag. Styret presiserer der at medlemsmassen i organisasjonen kun består av styremedlemmene, og ikke de ansatte. «Dette er, så vidt styret kjenner til, ikke en helt uvanlig praksis», heter det i e-posten.

Den var en reaksjon etter at en person med tilknytning til Åpne Dører tirsdag sendte en e-post til styreleder og alle deltakerne på årsmøtet. Tema for skrivet var den formelle rollen til årsmøtet.

– Han spurte etter agendaen og krevde at statuttene og styrets rolle skulle tas opp på årsmøtet. E-posten har spredd usikkerhet og forvirring, og da ønsket vi å oppklare misforståelsen, ikke bare til han, men til alle deltakerne, sier Sortland.

LES OGSÅ: Jobber for trosfrihet – rammes av konflikt og sykemeldinger

Uvanlig

Styrets svar har fått en gruppe av personer med lang fartstid i organisasjonen til å reagere kraftig. De har bedt advokat Kjell M. Brygfjeld om en juridisk vurdering.

– I en forening skal vanligvis ansatte og de som er aktive i organisasjonen ha reell innflytelsesmulighet. Organiseringen i Åpne Dører minner mer om en stiftelse der styret håndterer organiseringen av virksomheten, og da stilles det helt andre krav, gjennom strengere lover og regler, sier Brygfjeld.

– Den organiseringen styret i Åpne Dører skisserer, strider mot tradisjonelt foreningsstyre, og de ansatte og de frivillige som aktivt jobber i organisasjonen sitter til slutt igjen med liten reell innflytelse sier Brygfjeld.

Opplever du at de ansatte sitter igjen med liten mulighet til innflytelse, styreleder Kristine Eiken Sortland?

– Nei, fordi de ansatte har en tredjedel av stemmene når styremedlemmer velges. I praksis er det de ansatte som har hatt mest innflytelse på hvem som sitter i styret.

LES OGSÅ: Konflikten i åpne dører ikke på sakslisten

Ansatte kan stemme

Noe av det viktigste som skal skje på årsmøtet, ifølge Sortland, er at det skal velges to styremedlemmer for tre år, ett styremedlem for to år og ett varamedlem for ett år.

– Vi ønsker å være åpne og transparente. Derfor har vi gitt stemmerett til ansatte og de frivillige med pågående engasjement, i tillegg til styremedlemmer og varamedlemmer. Det skal ikke være slik at de ansatte sitter med flertallet, men det er heller ikke sunt at styret sitter med flertallet.

Sortland mener det er problematisk at en utenforstående advokat analyserer situasjonen.

– Det er mange måter å forholde seg til teorien, og du kan se mange scenarioer. Men jeg opplever det bildet advokaten tegner av Åpne Dører, ikke er i nærheten av virkeligheten, sier Sortland.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Giverne førsteprioritet

– Hva er grunnlaget for at styret utgjør medlemsmassen i Åpne Dører?

– Vi får inn over 30 millioner i gaveinntekter, og da skal det være noen som på vegne av giverne sørger for at forvaltningene skjer på en god måte. Det bør være et kontrollorgan som består av noen som ikke lønnes av Åpne Dører. Dersom ansatte, som får lønnen sin fra organisasjonen, samtidig skal ta beslutningene når det gjelder fordeling av midler kan de fort ende opp i en rollekonflikt. Derfor er det ikke sunt at de ansatte i praksis skal sitte med den øverste makten.

Hvem som skal utgjøre medlemsmassen har vært diskutert i flere omganger tidligere, ifølge Sortland.

– Vi har også folk som reiser på oppdrag for Åpne Dører, og kun er innom for korte perioder. Derfor blir det vanskelig å sette noen definisjon på hvem som er medlemmene, men vi er åpne for nye diskusjoner på sikt, sier Sortland.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter