Advarte mot «majoritetsblindhet»

TRONDHEIM: – Debatten om tros- og livssynspolitikk må ikke ha som premiss at det livssynsåpne samfunn forutsetter at Den norske kirke trekker seg tilbake eller er mindre synlig i samfunnet, sa hun i sin tale på Kirkemøtet i Trondheim torsdag.

Talen var skrevet på forhånd, men var et apropos til Fremskrittspartiets programforslag om å kutte statsstøtten til tros- og livssynssamfunn og Sosialistisk Venstrepartis som vil ha bort Den norske kirke fra Grunnloven.

LES OGSÅ: Et kirkemøte med gitt fasit

Livssynsåpenhet

Det er nødvendig at staten gir alle borgere lik rett til å utøve sin religion og sitt livssyn, sa Kristin Gunleiksrud Raaum i talen.

– Samfunnet blir ikke mer livssynsåpent av at Den norske kirke trekker seg tilbake. Vår majoritetsposisjon forplikter oss både til å ivareta egne medlemmer og til å bidra konstruktivt inn i samfunnsdebatten. Vi har et ansvar for å være bevisst på når en majoritetsblindhet inntrer. Men det betyr ikke at Den norske kirke vil være på defensiven eller i mindre grad enn tidligere ivareta sitt samfunnsansvar. Tvert imot, vi vil bidra til at vi i enda større grad vil se tro og livssyn i det offentlige rom og i den offentlige debatt, sa Gunleiksrud Raaum.

Når Grunnlovens paragraf 16 sier at Den norske kirke forblir Norges folkekirke er dette et «uttrykk for den historiske rolle kristendommen har hatt i samfunnet, den rollen kirken fortsatt har i kraft av sin oppslutning og tilstedeværelse i alle lokalsamfunn, og i den rollen kirken spiller som kultur- og tradisjonsbærer.»

LES OGSÅ: – Vigselsvedtak i strid med luthersk lære

Stortinget

I arbeidet med å sikre at kirken fikk nok penger i overgangen til å bli selvstendig, har kirkerådslederen møtt stortingspolitikere som er «grunnleggende opptatt av kirken». Hun skrøt av at stortingspolikere som forstod hva kirken skal være. Likevel har hun kjempet for å få nok midler med på reisen.

Som selvstendig kirke styrker Den norske kirke sin egen økonomi, og det gir anledning til å gjøre sine egen prioriteringer. Hun varslet at prioriteringene kan bli tøffe, ikke minst til kirkens administrasjon.

– Vi må se på hvor mye vi bruker på prestetjeneste, til trosopplæring, diakoni og kirkemusikk, til økumenisk og internasjonalt arbeid. Og gjennomgående må vi se på bruken av administrative ressurser. Vi møter tydelige forventninger fra bevilgende myndigheter om å få slutt på ressurskrevende parallellfunksjoner. Dette må vi ta på alvor.

LES OGSÅ: Varsler død og ulykke

Likekjønnet vigsel

Størst oppmerksomhet i talen gav hun til likekjønnet vigsel. Årets kirkemøte skal gjøre et historisk vedtak om vigselsliturgi for likekjønnede par, poengterte hun.

I fjor vedtok Kirkemøtet med tre fjerdedels flertall at «uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»

– Vedtaket vil rette opp mye urett mot LHBT-ere, sa hun.

– Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT-personer har blitt påført, sa hun til begrenset og spredt applaus.

Hun etterlyste samtidig at kirken får det hun kaller «rosa kompetanse» – for bedre å forstå og behandle alle mennesker med respekt. Hun mente også at et vigselsvedtak styrker ekteskapet som institusjon.

LES OGSÅ: Sinne og sorg etter kirkebrudd

Samlivsdebatt

Kirkerådslederen ga også et spark til dem som i samlivsdebatten har gjengitt andres syn slik at de «frakjennes troen eller kjærlighetsevnen». Det er ikke god folkeskikk, mente hun.

Det bør imidlertid være rom for uenigheten, for det som binder kirken sammen er større enn uenigheten. Dessuten vil uenigheten drive teologien framover.

Kirkebygningene

Kirkerådslederen, som også er generalsekretær i Norske kirkeakademier, var i sin tale opptatt av kirkebygningene.

– I de endringstider vi er inne i, vil jeg som kirkerådsleder arbeide for at kirken tar et større ansvar for sin egen historie og sine egne kulturminner. Strammere økonomiske rammer og strukturelle endringer kan øke presset i retning nedleggelse av kirkebygg. Dette må vi ta på alvor, sa hun.

Jesus

Kristin Gunleiksrud Raaum talte som en kirkeleder og understreket visjonen om å «bli en bevegelse som forkynner evangeliet til verdens ytterste grenser»

– Jeg tror at vi må være modigere til å snakke om Jesus som levende tilstede i kirken i dag. Vi må våge å «etterlyse Jesus» og spørre hvor han er i dagens verden. Vi har blitt en grunnlovsfestet folkekirke. Vi skal være en kirke med rom for alle som ønsker å høre til.

Kirkerådslederen mener at Folkekirkens ideal er hvordan Jesus var åpen mot mennesker.

– Dette budskapet forplikter kirken til å være diakonal, til å ha omsorg for mennesker i nød. Samtidig er det en tale som går rett inn i motsetningene i samfunnet, med de kreftene som skaper fattigdom og undertrykkelse, sa Kristin Gunleiksrud Raaum.