Advarer staten mot å oljegamble

Advarselen kommer fra Anders Bjartnes som denne uken gir ut boken Det grønne skiftet. Stans Norges veddemål mot klimapolitikken. Bjartnes er redaktør for nettstedet energiogklima.no og tidligere journalist og redaksjonssleder i Dagens Næringsliv. Han etterlyser en mer realistisk debatt om den norske oljen, og synes det ofte blir en diskusjon mellom «grønne idealister» og «velferdens garantister».

– Den rammen rundt debatten tjener interessene til utbyggere, sier Bjartnes.

I boken skriver han at det er mye farligere for oljenæringen å diskutere om oljeressurser kan bli ulønnsomme, framfor om norsk olje bør bli liggende urørt av moralske hensyn.

Risikabelt

I Norge er det særlig Barentshavet diskusjonen gjelder, mener Bjartnes. Mens feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen kan gi god lønnsomhet, er ressursene i Barentshavet dyrere og lønnsomheten mer usikker. Det påfører ikke bare selskapene, men norske skattebetalere en økonomisk risiko.

LES OGSÅ: Frp truer med Lofoten

Bjartnes viser til at WWF i 2014 beregnet at den norske staten vil betale 126 milliarder kroner for oljeleting i feltene i Barentshavet som er åpnet. Det skjer blant annet gjennom at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene så lenge selskapene går med underskudd. Hvis lønnsomheten blir dårlig eller prosjektene skrinlagt, kan resultatet bli store tap for statens lommebok. Tildelingen av felter skjer trolig til sommeren.

– Hvor viktig er oljeprisen i diskusjonen om Barentshavet?

– Den er avgjørende. Vi må venne oss til at i en klimariktig verden vil fossil energi være dårlig betalt.

Skrekkeksempel

I boken tar Bjartnes fram den amerikanske bilbyen Detroit som skrekkvisjon. Detroit var rundt 1950 en av de rikeste byene i USA, blomstret og hadde to millioner innbyggere. Men så kom nye tider.

«I dag har Detroit 680.000 innbyggere og står som selve monumentet over en by som ikke klarte å omstille sitt næringsliv», skriver Bjartnes.

LES OGSÅ: Tar klimakamp på LO-kongressen

Han advarer Norge mot å holde fast i oljen for lenge, og viser til at verden rundt oss er i ferd med å endre kurs på grunn av klimaendringene.

Bjartnes understreker at det ikke trenger å gå så galt for Norge som Detroit, men at det er tid for å endre kursen. Han mener at norske politikere bør se nøye på oljeskattesystemet, deriblant ordningen som gjør at staten betaler 78 prosent av leteutgiftene.

– Systemet er designet for utvidelse og vekst. Nå må man heller tenke seg et regime som passer for høsting.

Han mener også at det må bli slutt på at oljepolitikken og klimapolitikken blir behandlet som to atskilte sektorer.

I boken appellerer Bjartnes særlig til Høyre og Arbeiderpartiet. De må gjøre jobben, mener han. Miljøbevegelsen og småpartiene er viktige pådrivere.

«Det norske statsapparatet må slutte å basere seg på at etterspørselen etter olje og gass ikke blir påvirket av klimapolitikk. Det er en sterk tendens til å ta for gitt at nye ressurser vil være lønnsomme nesten uansett», skriver Bjartnes.

Uenig

Nikolai Astrup, energi- og miljøpolitiker i Høyre, er ikke enig i framstillingen Bjartnes gir.

Astrup mener at norsk politikk både tar klimahensyn og gjør gode vurderinger av oljepolitikken framover.

– Norsk olje- og gassektor er en del av EUs kvotesystem, og må redusere utslippene med 43 prosent innen 2030, og 80 prosent innen 2050. Samtidig vil teknologi for fangst og lagring av CO2 bli viktig. Olje- og gasselskapene er like gode til å regne på lønnsomhet som Bjartnes. De må ta høyde for utviklingen i oljeprisen og at det vil bli en strammere klimapolitikk framover.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Er du enig i at oljeskattesystemet bør gjennomgås?

– Jeg mener skattesystemet har tjent det norske samfunnet godt, ved at fellesskapet tar en andel av risikoen når selskaper leter, og får mesteparten av oppsiden hvis selskapet finner noe.

– Du er ikke redd for at skattebetalerne investerer i leting som ikke gir noe tilbake?

– Det er vanskelig for politikere å spå om fremtiden. Teknologiske nyvinninger kan gjøre det billigere å hente ut fossile ressurser på en miljøvennlig måte, sier Astrup.