Advarer politikerne mot økt kvinneandel

Styreleder Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet i Norge og rektor Ingunn Folkestad Breistein ved Ansgar, Misjonskirkens teologiske høyskole, har også lite sans for forslaget om at religiøse ledere må kunne dokumentere ferdigheter i å håndtere mennesker i sårbare situasjoner for å få arbeidstillatelse.

Misforstår

– Dette er en åpenbar misforståelse av hvilke arbeidsoppgaver imamene først og fremst utfører. Deres hovedrolle er ikke sjelesorg, men å lede de fem daglige bønnene, holde fredagsprekener og undervise i Koranen, sier Ghozlan.

– Derfor blir et slikt krav unødvendig. I tillegg vil det være vanskelig å praktisere. For hvordan skal en imam dokumentere slike ferdigheter, spør han.

– Jeg skjønner den gode intensjonen i dette forslaget, men jeg kan ikke forstå hvordan man kan kontrollere dette. Et bredere introduksjonskurs for alle religiøse ledere som kommer til Norge, kunne derimot vært nyttig, sier Ingunn Breistein.

Hun var medlem av det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget som i 2013 la fram utredningen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk». Utvalget var delt omtrent på midten i spørsmålet om staten bør kunne stille krav om at kvinner måtte være valgbare til styrer i trossamfunn, for at disse kan få offentlig støtte. Breistein tilhørte mindretallet på sju av 15 utvalgsmedlemmer.

LES OGSÅ: Diskuterer krav til imamer

Statlig styring

– Jeg skulle selv gjerne sett at det ble flere kvinnelige ledere i trossamfunn. Men det må komme innenfra, ikke som resultat av statlig styring. Jeg opplever at mange politikere er altfor opptatt av styring og likhet og for lite opptatt av frihet og mangfold, sier Breistein.

Hun merker seg at Hadia Tajik selv vurderer det som litt problematisk å pålegge trossamfunn å ha kvinner i sine styrer.

– Problemet er hvordan man skal lage generelle regler uten å bryte inn i trossamfunnenes frihet til å organisere dette som de selv ønsker. Forslaget som Tajik lanserer vil ramme noen trossamfunn spesielt hardt.

– Hvem vil man spesielt ramme?

– Jeg opplever at man i religionspolitikken helst ikke vil ramme Den norske kirke og de store, velorganiserte kristne trossamfunnene. Et slikt forslag vil derimot ramme mindre trossamfunn, for eksempel pinsemenigheter, som ikke har klart skille mellom administrasjon og religiøst lederskap. Forslaget kan også ramme muslimske menigheter sterkt. Jeg vil advare mot forslag som mer preges av innvandringspolitiske hensyn enn vern av religionsfriheten, svarer Breistein.