Nyheter

Advarer mot å la Muhammed få være tabu

Vebjørn Selbekk mener det er på høy tid å snakke om hva profeten Muhammed sa og gjorde – ellers lar vi frykten styre.

Når Vebjørn Selbekk sitter i redaktørstolen i Dagen, er det blant annet fordi bestemoren flyktet fra undertrykkelse og han som barn ble fratatt Donald-bladene da han skulle besøke familie i det tidligere DDR. Grensevaktene mente at bladene kunne føre tanker som ikke var av det gode inn i landet.

– Det sterke møtet med et samfunn preget av at vi ikke kan si det vi mener, har betydd mye for meg, sier Selbekk.

Torsdag, ett år etter terroren mot satirebladet Charlie Hebdo i Paris, gir Selbekk ut boka Fryktens makt. Frihet eller taushet i terrorens tid. Der forteller han om bestemoren som tok med Selbekks mor, som da var ni år og broren på tolv, og flyktet fra Øst-Tyskland, fordi hun ikke orket ufriheten i det kommunistiske regimet.

I boka skriver Selbekk at det er få ting som provoserer ham mer enn at folk skal måtte være redde for å uttrykke det de mener.

«Etter min mening er all bruk av slike fryktmekanismer egentlig et uttrykk for totalitær tenkning: Vi skal bestemme over deg – hva du skal få lov å si, tro, tenke, mene eller tegne. Og hvis du nekter å underkaste deg vår vilje, vil konsekvensene bli fryktelige for deg».

LES MER: – Folk er redde, mener Per Edgar Kokkvold

Undertrykker

Selbekk mener at drapene på sjefredaktøren og flere av tegnerne i magasinet Charlie Hebdo i fjor viser at karikaturstriden ikke var et blaff, men er en pågående konflikt som kom til overflaten i 1989.

– Det er interessant at i 1989 havner én totalitær ideologi på historiens skraphaug, mens en annen kommer på banen, islamismen, som også bruker de samme undertrykkelsesmekanismene, sier Selbekk.

Han viser til at det var i 1989 den første fatwaen mot forfatteren Salman Rushdie kom. Selbekk roser mange norske politikere for hvordan de støttet Rushdie i stormen. Men han synes de sviktet da Selbekk i 2006 stod i karikaturstormen.

SELBEKK SKRIVER: – Det er drap og overgrep som er den virkelige blasfemien

Om tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), nå leder for Oslosenteret, skriver han: «Statsministeren som trosset ayatollaene, er nå blitt en reisende i religionsdialog og menneskerettigheter (...) Ett eller annet sted rundt årtusenskiftet fikk religiøse følelser forkjørsrett foran vern av ytringsfriheten. Både for Bondevik og mange andre».

– Det som gjør at jeg tar spesielt tak i Bondevik, er at han hadde en så fremtredende og modig rolle i Rushdie-saken. Men da karikaturstriden kom, var han på den andre siden. Vi hadde trengt hans røst også i denne kampen.

Bondevik skriver i en e-post at det er meningsløst å gjøre det til et testspørsmål på ytringsfriheten om det var klokt å trykke karikaturene.

– Uenigheten går ikke på noens rett til å trykke en slik karikatur, men på om det er klokt og formålstjenlig. Religionskritikk er legitimt, og det å snakke om profeten Mohammed likeså. Men dette dreier seg om noe annet, nemlig hvordan behandler vi det som for andre er hellig; i dette tilfelle å fremstille Mohammed - som for muslimene er hellig- som terrorist. For oss kristne er Jesus, Bibelen og korset hellig, og vi forventer en viss respekt for dette.

LES OGSÅ: – Aviser og tegnere er mer forsiktige

Mørke sider

– Handler uenigheten om at Bondevik og du legger ulik vekt på religionsdialog?

– Jeg er også opptatt av religionsdialog. Vi må snakke sammen, men vi må snakke ærlig og tørre å utfordre de mørkere sidene i religionene, sier Selbekk.

Han mener at alle religioner har et voldspotensial, men at det i dag er islam som har det største problemet.

– Det er vi nødt til å utfordre og gå til røttene i. Der mener jeg islam står i en særstilling som har en krigsherre og hærfører som religionsstifter.

Selbekk mener at profeten Muhammed i dagens Norge er tabu, og at det tas spesielle hensyn når vi skal diskutere islam.

– Her er det altfor liten kunnskap om Koranen og Muhammeds liv. En av grunnene er at det finnes ikke noen historisk-kritisk tolkning av islam som det gjør av kristendommen.

– Ønsker du et islamsk fakultet?

– Det er et interessant spørsmål. Det kommer an på hvordan et slikt fakultet blir.

– Kjenner du igjen fra kristne miljøer at det er ting man ikke kan si?

– Vi opplever noe av det nå, fordi vi har Shoaib Sultan som spaltist. Jeg mener at vi trenger å høre andres meninger og lytte til folk man er uenig med. Jeg ønsker sterkt å ha en muslim som spaltist i Dagen, men det har kostet.

LES OGSÅ: Dagen taper penger på muslimsk spaltist

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vegring

Prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig, tror Selbekk har rett i at det er en redsel for å ta fatt i de problematiske sidene ved profeten Muhammed.

– Man må snakke om det som er problemene her, på samme måte som vi må snakke om Josva og Salomos kriger.

Bakkevig er enig med Selbekk i at islam blir mer forsiktig kritisert enn andre religioner.

– Det finnes galninger på muslimsk side som bruker negative sider ved islam som utgangspunkt for vold, og det gjør at folk nøler noe.

Prosten mener Selbekk skal ha ros for at han har våget, men understreker at det kan være andre grunner enn feighet og frykt som gjør at andre holder igjen.

– Jeg har selv en aversjon mot alt som smaker av det totalitære og begrensninger av ytringsfriheten. Men selvpålagt høflighet er ikke det samme, sier Bakkevig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter