Klima

9 punkter klimaforhandlerne må jobbe seg gjennom

LES OGSÅ: Ruller ut klimaredningen

1. Hvordan nå ­2-gradersmålet?

På Paris-toppmøtet i fjor ble FN-landene enige om at global oppvarming må holdes under to grader – og helst 1,5 grader - for å hindre de verste konsekvensene av klimaendringer. Men selv om FN-landene er enige om målet, har det ikke kommet nok penger på plass. Jobben med å matche målet med midler står derfor sentralt i Marrakech.

2. Hvordan skaffe 
nok penger?

I Paris-avtalen slås det fast at rike land bør hjelpe fattige land med klimapengestøtte, for å hjelpe dem med å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene. ­Målet er å mobilisere 100 milliarder per år innen 2020. I Marrakech skal FN-landene komme nærmere svaret på hvordan de skal få til dette – og hvordan de kan oppskalere målet til mer enn 100 årlige milliarder.

3. Skal teknologi ­overføres?

I flere utviklingsland dominerer fortsatt forurensende energikilder som kull og dieselolje. For å få ned utslipp er det viktig å finne rimelige måter for disse landene å bygge opp fornybar energi knyttet til sol, hav og vind på. Diskusjonen om hvordan man sikre teknologioverføring fra rike til fattige land på godt og billig vis vil derfor stå sentralt i Marrakech.

4. Hvordan ­sammenligne ­klimamuskler?

FN-landenes nasjonale mål for klimautslipp – selve grunnlaget for Paris-avtalen, er nå i ferd med å skape hodepine for klimaforhandlerne. Alle landene har nemlig rapportert inn mål med både ulike tids­frister og ulike måter å regne ut klimautslipp på. Det gjør de nesten umulige å sammenligne. I Marrakech starter arbeidet med å lage retningslinjer som gjør at ­landenes klimainnsats kan sammenlignes.

5. Hva slags klimahandling?

FN-landene er enige i at utslippskutt og fornybar energi står sentralt for å nå utslippsmål. Men hva slags prosjekter er det viktig å satse på? Er det for eksempel viktigere å satse på regnskogbevaring fremfor fossile kutt? Slike avveinger skaper splid. Det samme gjør spørsmålet om hva som kan regnes som grønn nok energi. Japan og Australia vil for eksempel at klimapenger skal kan brukes til høyeffektive kullkraftverk, noe mange miljøorganisasjoner er imot.

6. Skal fattige land få erstatning?

Når beitemark, skog og åkrer forsvinner som følge av klimaendringer, mister urfolk og andre sårbare grupper livsgrunnlaget sitt. U-land har lenge stått på barrikadene for å få erstatning fra rike utslipps­land for tapet og skadene de er påført. Det er en juridisk og økonomisk diskusjon som ikke har blitt behandlet detaljert under forhandlingene enda. Dette arbeidet starter for alvor i Marrakech.

7. Hvordan sikre ­klimatilpasning?

Spørsmålet om klimatilpasning – hva vi kan gjøre for å forberede og tilpasse oss konsekvenser av tyfoner, tørke og havstigning – har lange røtter på klimaforhandlingene. Problemstillingen er spesielt viktig for en del sårbare og fattige u-land. Hittil har landene selv laget egne klimatilpasningsplaner. Nå skal landene begynne å samkjøre seg bedre, blant annet for å bedre dra nytte av hverandres kunnskaper.

8. Hvor viktig skal kvoter være?

Klimakvotehandel – kjøp og slag av tillatelser til å slippe ut klimagass – har lenge vært en del av FNs klimaavtale, med Norge som viktig pådriver. I Paris vedtok landene å lage et nytt kvotesystem for handel mellom land. Diskusjonene vil starte i Marrakech, og vil blant annet handle om hvilke sektorer som skal bli en del av kvotesystemet. For eksempel er det uenighet i om hvorvidt regnskogbevaring og internasjonal flytrafikk skal inngå.

9. Kommer Trump-effekten?

Enkeltland har i mange år bremset klimaforhandlingene – spesielt har uenighet mellom Kina og USA tatt mye plass. Med økende klimavilje fra Kina og Barack Obama som USAs president har dette bedret seg. Dersom Donald Trump – som har truet med å trekke USA ut av Paris-avtalen og gjenopplive USAs kullindustri, vinner nattens­ presidentvalg vil det kaste mørke skygger over klimaforhandling­ene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima