79 nye snublesteiner skal minne oss om Holocaust

– Jeg ba ham om å sette av mer tid her enn han gjør andre steder. I Norge var jødene spredt ut over hele landet, og det tar jo det meste av dagen å fly frem og tilbake for å sette ned en stein i Brønnøysund, sier Sidsel ­Levin, tidligere direktør for Jødisk ­Museum i Oslo og prosjektleder for årets Snublesteiner.

Kunstner Gunter Demning, som har gjort det til sitt livsprosjekt å plassere de forgylte små minneplakettene rundt på Europas fortauer, ble advart om avstandene i Norge.

– Det ene offeret i Brønnøysund er like mye en del av historien som alle de andre, sier Levin.

Til nå har de fleste norske steinene blitt lagt i Oslo ­eller Trondheim, men nå får en rekk­e norske byer sine første snublesteiner.

LES MER: Uten en religiøs grasrotbevegelse som dyrket folk og fedreland, ville aldri nazismen blitt hva den ble

Hele landet

Fra før er 346 norske holocaustofre minnet med en stein. I begynnelsen av juni kommer 79 nye til i Oslo, Halden, Gjøvik, Jevnaker, Ålesund, Nesjestranda, Kristiansund, Trondheim og Brønnøysund.

– Hvordan avgjøres det hvem som får en stein?

– De fleste steinene blir lagt ned etter initiativ fra etterkommere eller slektninger. Men også historielag, kommuner og ­lokale ildsjeler har sørget for å få steiner til sin by.

I Oslo har jødisk museum også forsøkt å legge ned steiner for familier som ble helt bort. Som ikke har noen slektninger som kan ta initiativ. Mange steder ligger mange steiner samlet, fra flere enn én familie.

– Når vi først har gått inn på en adresse etter ønske fra en familie, og vi oppdager at det på samme adresse bodde andre som ble ofre, må vi legge ned stein for alle sammen, sier Levin.

LES MER: – Avkrefter at jøder rømmer Europa

Godt mottatt

Det er et av Europas aller mørkeste kapitler som minnes rett utenfor døra der folk bor og lever, men ­Levin forteller at de ikke får noen protester.

– I andre land har noen reagert på at steinene er noe man tråkker på. Men det er litt av poenget. De heter ikke snublesteiner fordi man snubler i dem, men fordi man snubler over dem.

Hun sier de har sett folk hoppe til siden når de oppdager steinene, for så å lese navnene nysgjerrig.

– Da står folk utenfor adressen der det bodde menneske som ble ofre for Holocaust. Historien blir levendegjort og de ser at dette ikke er noe som skjedde langt borte i tid og rom.