Etter år med finans- og gjeldskrise går verden på nytt usikre økonomiske tider i møte: Fallende oljepris, vaklende børser i Kina og økende konflikt og spenninger mellom stormaktene. Men verdens aller rikeste kan le hele veien til banken – de har bare blitt rikere i løpet av kriseårene.
En ny rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam som offentliggjøres i dag, viser at 62 personer nå har like stor formue som den fattigste halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i dramatisk fart. I 2010 var det 388 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
LES MER: Sosial ulikhet har tatt livet av den amerikanske drømmen, mener Putnam
Rikere og fattigere
Ulikhetsforsker Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener utviklingen er grotesk.
– Det er en grotesk verden når en så stor andel lever på mindre enn 2 dollar dagen, mens noen veldig få eier halve kloden, sier Moene.
De rikes enorme velstandsvekst skjer på bekostning av verdens fattige, ifølge Oxfams undersøkelser i rapporten «An Economy for the 1 %». Den viser at de 62 rikeste i verden har økt sin formue med over 40 prosent de siste fem årene mens de 3,5 milliarder fattigste ble 40 prosent fattigere i den samme perioden.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Rikmannstreff
Rapporten kommer samtidig som verdens rikeste samles til sitt årlige treff i Davos, Verdens økonomiske forum. Det starter i morgen.
Der må verdens ledere umiddelbart ta grep for å snu utviklingen og sørge for at verdens fattigste får sin del av kaka, mener organisasjonen, som har tre forslag til løsning:
Slå ned på skatteunnvikelser.
Investere i velferdsordninger.
Øke inntektene til lavtlønte.
LES MER: Ungdommer har bedre helse og trives bedre på skolen hvis foreldrene har god økonomi
Skatt
I tillegg må verden bli kvitt skatteparadisene. Stater går glipp av enorme inntekter fordi rike enkeltpersoner og store multinasjonale selskaper plasserer pengene sine i skatteparadiser, penger som ellers kunne gått til inntektsutjevning og velferdsløft, forteller rapportforfatter Deborah Hardoon i Oxfam.
– Skatteparadisene må stenges. Det er et system laget for de aller rikeste på bekostning av vanlige folk. Det er dypt urettferdig at rike enkeltpersoner og selskaper spiller etter andre regler enn andre, sier hun.
Beregninger viser at myndighetene går glipp av 190 milliarder dollar årlig i skatteinntekter bare fra verdens rikeste på grunn av skatteparadiser. Multinasjonale selskapers investeringer i skatteparadiser nesten firedoblet seg i årene 2000 til 2014.
Frykter uro
Kalle Moene frykter at de dramatiske forskjellene mellom fattig og rik vil svekke tilliten mellom folk og kunne skape grobunn for uro og opprør.
– Ulikheten er blitt så stor i noen områder at det truer den sosiale stabiliteten. Hvordan skal folk være villig til å inngå kompromisser når gevinsten går til bare de 1 prosent av de rikeste, eller enda færre? På et eller annet tidspunkt får du sosiale og politiske bevegelser som vil reagere, men opprør er en veldig kostbar endring, sier Moene.
I september i fjor vedtok FN nye utviklingsmål som alle verdens land har forpliktet seg til. Mål nummer én er å utrydde fattigdommen i verden innen 2030. Det er umulig uten å gjøre noe med det voksende gapet mellom fattig og rik og ta fra de rikes enorme formuer, mener Oxfam.
– Om vi skal utrydde fattigdom må vi samtidig se på hvor pengene havner, vi må se på inntekt- og formuetoppen, sier Deborah Hardoon.
Tenke nytt
Kalle Moene mener vi må tenke nytt. Ulikhetene har økt fordi institusjoner som har motvirket større forskjeller er blitt bygget ned: Fagforeninger har mistet makt, velferdsordninger og skatter er blitt kuttet.
Men det er ikke sikkert at løsningen i dag er å bygge disse ordningene opp igjen:
– Trolig må vi tenke nytt om hvordan gevinsten av produksjon kan fordeles jevnere i framtida. En løsning kan være at vanlige arbeidere i større grad blir representert på eiersiden i bedriftene de jobber i, sier Moene.