Nyheter

30.000 rømmer hjemmefra hver dag

– Dette er tiden for å investere i Utenriksdepartementet. Verden har større problemer enn dårlige norske veier, sier Jan Egeland.

Bilde 1 av 2

Hver dag i fjor ble 30.000 nye mennesker tvunget til å rømme fra der de bor og bli flyktninger i eget land. Til sammen 11 millioner mennesker måtte rømme hjemmet sitt i fjor,

– Vi har ikke sett sånne tall på mer enn en generasjon, sier Jan Egeland, generalsekretær for Flyktninghjelpen.

Han er i Geneve onsdag formiddag for å presentere tallene for hvor mange mennesker som var flyktninger i eget land i fjor. Mens 2013 ble omtalt som et kriseår, er 2014 enda verre. 60 prosent av dem som ble flyktninger i eget land i fjor, bodde i fem land:

• Irak var verst

• Syria var nest verst

• Sør-Sudan

• Kongo

• Nigeria

Egeland kaller rapporten et røntgenbilde av internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, og mener at bildet avslører enorme sykdomstegn.

– Vi klarer ikke å beskytte de svakeste. Vi er dårligere til det enn før. Det er fordi stormakter og regionale makter ikke samarbeider, men snarere ødelegger for hverandre. Fra Syria til Irak til Ukraina og Jemen, ser vi at land som Russland, USA, Saudi-Arabia og Iran står på hver sine sider. Vi må få et mer effektivt politisk og diplomatisk arbeid, og et sikkerhetssamarbeid som fremmer fred og forsoning, og ikke krig og konflikt. Det må bli flere diplomater som må ha mer støtte i sin fredsmegling, sier Egeland.

– Hvordan ser du på debatten i Norge om vi skal ta imot 10.000 flyktninger fra Syria, om vi heller bør hjelpe der folk er, og om kommunene klarer å ta imot flere flyktninger?

– Norge er ett av de land som gjør altfor lite her. Norge er på ingen måte verst, men veldig få er gode. De landene som er gode, er de nærmeste nabolandene. De er veldig ofte svake, fattige, og ustabile selv, og likevel tar Libanon imot halvannen million og Jordan i realiteten en million. På Sicilia på Lampedusa står ordføreren med kjedet på brystet. Det skulle jeg gjerne sett norske ordførere gjøre. Møte opp når flyktningene kommer med ordførerkjedet på brystet og si, ja, dere er våre medmennesker.

LES OGSÅ: Frp-topper: Null syriske flyktninger til Norge

Som Buskerud fylke

Han understreker at det ikke er store belastninger det er snakk om å ta for Norges del. Egeland viser til at Beka-dalen i Libanon er på størrelse med Buskerud fylke. Der tar de imot en halv million flyktninger.

– Og så klarer ikke vi 25 flyktninger per kommune, sier Egeland.

Han mener at Norge må gjøre mer på alle plan, og at tiden er inne for å satse på Utenriksdepartementet. Han mener Norge både skal gi mer hjelp i nærområdene, ta imot flere flyktninger og bidra til å løse konfliktene som ligger bak. Norge har bevilget 250 millioner kroner ekstra til Syria. Egeland synes det er lite.

– Vi har funnet syv veistrekninger i Norge som trenger investering. Det skal man finne 130 milliarder kroner til, leste jeg. Men man finner en kvart milliard ekstra til 16 millioner syrere. Hvorfor er ikke de to summene byttet om hvis det ene problemet er så mye større enn det andre, slik statsminister Erna Solberg beskrev det i Stortinget? Verden har større problemer enn norsk samferdsel.

– Norge har Oljefondet, og noen mener at dette er penger andre land kunne trengt mer. Vil det bli vanskelig for Norge å sitte på de pengene?

– Nei, jeg mener selv jeg kan forsvare det at Norge har klart å spare oljepenger mange andre land har sølt bort på mye tøys og tull. Vi har et høyere privat og offentlig forbruk enn noen på jordkloden noensinne i verdenshistorien har hatt, og et statsbudsjett på 1.100 milliarder kroner. Du trenger ikke et oljefond for å finne penger. Vi brukte ett sted mellom 50 og 60 milliarder kroner på juleshoppingen vår, men vi har ikke råd til en milliard ekstra til Syria. Det skjønner jeg ikke, sier Egeland.

Flykter videre

Til sammen er 38 millioner mennesker nå flyktninger i eget land. I tillegg kommer mennesker som krysser grensene for å komme unna farene. I 2013 var det 18 millioner. Tallet for 2014 kommer FNs høykommisær for flyktninger med senere i år, men det vil også være høyere. Egeland tror at en del av de 11 millioner menneskene som har måttet flykte hjemmefra i 2014, vil bli flykte over grensene i år og neste år kanskje befinne seg i Middelhavet som båtflyktninger.

– Det vi ser, er at mange mennesker flykter gang på gang. Deres hjem kan ha gått opp i flammer i Aleppo for to år siden. Så har de flyktet to ganger til internt i Syria, og klarer å komme seg til Libanon. Der er det uendelige køer av folk som søker beskyttelse og hjelp. De drar videre og ender opp i Libya, hvor de bruker sine siste penger på en menneskesmugler for å komme over til Europa. Det er en klassisk historie, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forskjellene øker

Årets rapport påpeker at forskjellene i verden er økende, og at dette er med på å drive fram grupper som Den islamske staten (IS), Boko Haram og Al-Shabaab.

– Mange flyktningstrømmer bunner delvis i at det aldri har vært større avstand mellom den rikdom, trygghet og velstand som de to milliarder menneskene på toppen av pyramiden her i verden har, mot de to milliarder menneskene som er på bånn. I et land som Nigeria er det de fattigste, mest sårbare som er utsatt for den verste terroren fra Boko Haram. De har ingen stat og ikke noe politi – ingen forsvarer dem. Det kan være en av grunnene til at noen av dem etter hvert havner i Middelhavet, sier Egeland.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter