ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

20 år med samarbeid, tro og livssyn

I to tiår har Samarbeidsutvalget for tro og livssyn jobbet med dialog mellom ulike trossamfunn. Arbeidet er langt fra over.

ANNONSE
ANNONSE

FAKTA: Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL)

  • STLs hovedoppgave er å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for en likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge.
  • STL har også en religionspolitisk rolle, og bidrar med høringssvar til lovforslag som berører tros- og livssynssamfunnenes virke.
  • STLs øverste organ er Rådet, der to medlemmer fra hvert av de 14 medlemssamfunnene møtes.
Nyhet

– Å være et organ som skaper tillit mellom trossamfunnene er å ta et viktig samfunnsoppdrag, sier statsminister Erna Solberg.

Hun var selv til stede da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge (STL) sitt 20-årsjubileum ble markert i regjeringens representasjonslokaler sammen med ledere fra hele Religions-Norge.

– Mange spenninger i vårt samfunn starter mellom religiøse grupper. Derfor er det viktig å legge til rette for at trossamfunnene kan ha en arena for dialog, sier Solberg.

Fra smalt til stort

Rådsleder i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er glad for at jubileet blir lagt merke til og markert av politikerne.

– Tro og livssyn har gått fra å være et smalt tema, til å bli noe som alle diskuterer, sier hun.

Joys mener det også gjenspeiles i de politiske debattene.

– Alle seriøse politikere har i dag en mening om tro og livssyn. Slik var det ikke før, men i dag opplever jeg at politikerne tar temaet på alvor.

LES MER: Vil ansette imamer i fengsler og på sykehus

Flerkulturelt

Mye har forandret seg på religionsfeltet siden 1996 da Samarbeidsrådet ble stiftet.

– I løpet av disse 20 årene er Norge blitt flerreligiøst, og med det har vi lært at religion og livssyn også handler om hvordan mennesker velger å leve livene sine, sier rådsleder Joys.

Hun mener at ulike kulturer må få påvirke de norske strukturene og ordningene.

– Vi må ta folks tros- og livssyn på alvor. Den norske kirke har en særstilling i samfunnet vårt, men alle menneskers behov på tros- og livssynsfeltet må ivaretas på alle livets felter, fra vugge til grav. Disse temaene griper inn i flere sektorer, som for eksempel helse og utdanning.

Viktig i vår tid

Også statsminister Erna Solberg er tydelig på at det er et behov for et organ som STL i årene som kommer.

– Flere asylsøkere har bakgrunn fra land hvor religion har vært en del av konflikten som de flykter fra. Da er det viktig at vi i Norge kan vise at religionene kan samarbeide.

Hun får støtte fra rådsleder Joys.

– Vi har veldig tro på uenighetsfellesskapet. Det er mulig å bygge et fellesskap mellom folk som har ulike verdigrunnlag. Det er en mulighet som vi må gripe, ikke skygge unna.

LES MER: 400 000 til tros-info for flyktninger

Nye tider for livssynene

I tiden som kommer skal regjeringen sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. I praksis innebærer det at arbeidet fra Stålsett-utvalget om «et livssynsåpent samfunn» skal hentes opp av skuffen.

Helleland arbeider også med en ny tros- og livssynslov hvor pengestøtten til livssynsfelt vil stå sentralt.

Tidlig i mai ble også hovedtrekkene i skillet mellom staten og Den norske kirke vedtatt i Stortinget.

En særstilling

Statsminister Erna Solberg tror Den norske kirke vil fortsette å ha en spesiell plass i det religiøse Norge, selv om den ikke lenger er knyttet like sterkt til staten.

– Den norske kirke vil ha en særstilling. Den er tross alt størst og har tidligere hatt en sentral plass i Norge over lang tid. Samtidig håper jeg at den vil være en god partner for de mindre trossamfunnene, sier Solberg.

LES MER: Kirken får millioner i usynlig statsstøtte

Sekulært samfunn

Samarbeidsrådet er også en god partner i et Norge som Solberg beskriver som stadig mer sekulært.

– Vi har en sekulær trend i vårt samfunn. Det å tro på noe som ikke er beviselig sees på med en viss skepsis.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Når det gjelder kirkens fremtid er hun tydelig på at kirken må bestemme selv hvilken vei den vil gå.

– Kirken må utvikle seg i den retningen som medlemmene selv ønsker. Den har en demokratisk modell, og det så vi jo at de fikk se resultatet av ved forrige kirkevalg og kirkemøte.

ANNONSE
Nyhet

– Å være et organ som skaper tillit mellom trossamfunnene er å ta et viktig samfunnsoppdrag, sier statsminister Erna Solberg.

Hun var selv til stede da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge (STL) sitt 20-årsjubileum ble markert i regjeringens representasjonslokaler sammen med ledere fra hele Religions-Norge.

– Mange spenninger i vårt samfunn starter mellom religiøse grupper. Derfor er det viktig å legge til rette for at trossamfunnene kan ha en arena for dialog, sier Solberg.

Fra smalt til stort

Rådsleder i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er glad for at jubileet blir lagt merke til og markert av politikerne.

– Tro og livssyn har gått fra å være et smalt tema, til å bli noe som alle diskuterer, sier hun.

Joys mener det også gjenspeiles i de politiske debattene.

– Alle seriøse politikere har i dag en mening om tro og livssyn. Slik var det ikke før, men i dag opplever jeg at politikerne tar temaet på alvor.

LES MER: Vil ansette imamer i fengsler og på sykehus

Flerkulturelt

Mye har forandret seg på religionsfeltet siden 1996 da Samarbeidsrådet ble stiftet.

– I løpet av disse 20 årene er Norge blitt flerreligiøst, og med det har vi lært at religion og livssyn også handler om hvordan mennesker velger å leve livene sine, sier rådsleder Joys.

Hun mener at ulike kulturer må få påvirke de norske strukturene og ordningene.

– Vi må ta folks tros- og livssyn på alvor. Den norske kirke har en særstilling i samfunnet vårt, men alle menneskers behov på tros- og livssynsfeltet må ivaretas på alle livets felter, fra vugge til grav. Disse temaene griper inn i flere sektorer, som for eksempel helse og utdanning.

Viktig i vår tid

Også statsminister Erna Solberg er tydelig på at det er et behov for et organ som STL i årene som kommer.

– Flere asylsøkere har bakgrunn fra land hvor religion har vært en del av konflikten som de flykter fra. Da er det viktig at vi i Norge kan vise at religionene kan samarbeide.

Hun får støtte fra rådsleder Joys.

– Vi har veldig tro på uenighetsfellesskapet. Det er mulig å bygge et fellesskap mellom folk som har ulike verdigrunnlag. Det er en mulighet som vi må gripe, ikke skygge unna.

LES MER: 400 000 til tros-info for flyktninger

Nye tider for livssynene

I tiden som kommer skal regjeringen sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. I praksis innebærer det at arbeidet fra Stålsett-utvalget om «et livssynsåpent samfunn» skal hentes opp av skuffen.

Helleland arbeider også med en ny tros- og livssynslov hvor pengestøtten til livssynsfelt vil stå sentralt.

Tidlig i mai ble også hovedtrekkene i skillet mellom staten og Den norske kirke vedtatt i Stortinget.

En særstilling

Statsminister Erna Solberg tror Den norske kirke vil fortsette å ha en spesiell plass i det religiøse Norge, selv om den ikke lenger er knyttet like sterkt til staten.

– Den norske kirke vil ha en særstilling. Den er tross alt størst og har tidligere hatt en sentral plass i Norge over lang tid. Samtidig håper jeg at den vil være en god partner for de mindre trossamfunnene, sier Solberg.

LES MER: Kirken får millioner i usynlig statsstøtte

Sekulært samfunn

Samarbeidsrådet er også en god partner i et Norge som Solberg beskriver som stadig mer sekulært.

– Vi har en sekulær trend i vårt samfunn. Det å tro på noe som ikke er beviselig sees på med en viss skepsis.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Når det gjelder kirkens fremtid er hun tydelig på at kirken må bestemme selv hvilken vei den vil gå.

– Kirken må utvikle seg i den retningen som medlemmene selv ønsker. Den har en demokratisk modell, og det så vi jo at de fikk se resultatet av ved forrige kirkevalg og kirkemøte.

ANNONSE

FAKTA: Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL)

  • STLs hovedoppgave er å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for en likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge.
  • STL har også en religionspolitisk rolle, og bidrar med høringssvar til lovforslag som berører tros- og livssynssamfunnenes virke.
  • STLs øverste organ er Rådet, der to medlemmer fra hvert av de 14 medlemssamfunnene møtes.
363086_NP.jpg

Ber Solberg om jule-avklaring

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE