Nyheter

1,4 millioner flere hver uke

I dag vil kloden få 200.000 flere innbyggere. 
Kan det gå bra, på en klode der 800 millioner 
mennesker 
allerede går 
sultne?

Vi er 7,3 milliarder mennesker i dag, en kraftig økning fra 6 milliarder ved årtusenskiftet. Og 100 år før det talte verdens befolkning bare 1,6 milliarder. Hvor skal det ende?

Ifølge en bred studie som i fjor ble presentert i tidsskriftet Science, vil vi mest sannsynlig være omtrent 11 milliarder på kloden ved neste hundreårsskifte.­ Alle s­like prognoser er usikre, og denne studien fra University of Washington – som også ­inkluderer FN-eksperter – mener­ det er 80 prosent sannsynlig at klodens befolkning ­teller ­mellom 9,6 milliarder og 12,3 milliarder om 85 år.

LES OGSÅ: Afrika vil firedobles før år 2100

200.000 daglig

For øyeblikket vokser verdens befolkning med 200.000 mennesker hver eneste dag. Det blir 1,4 millioner­ flere munner å mette bare i ­løpet av en uke, godt over det dobbelte­ av innbyggertallet i Norges hoved­stad Oslo.

Den sterke veksten skremmer­ ikke en av Norges fremste ­eksperter på befolkningsutvikling, professor Øystein Kravdal ved Økonomisk institutt ved ­Universitetet i Oslo:

– Frykten for en katastrofal befolkningseksplosjon er tonet kraftig ned. Midt på 1970-tallet økte klodens befolkning med 2 prosent i året. Nå er veksten nær halvert til ned mot 1 prosent. Dessuten er vi nok mindre redde for en vekst på 1 prosent nå enn vi var på 1970-tallet, sier Kravdal.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han påpeker at det likevel er sannsynlig at mange fattige land med høy befolkningsvekst ville fått en bedre velstandsutvikling hvis de hadde hatt lavere vekst. Dessuten er det trolig til ulempe for både barn og voksne i fattige familier når det blir født mange barn, spesielt hvis foreldrene får flere barn enn de ønsker seg.

LES OGSÅ: – En grenseløs egoisme

Mindre barnekull

Ifølge Kravdal er sannsynligheten høy for at barnetallene vil fortsette å falle i utviklingsland. Dette skjer nærmest automatisk når dødeligheten synker og den økonomiske utviklingen fortsetter, med flere som tar arbeid utenfor jordbruket, høyere utdanningsnivå og flere som flytter til byene. I samme retning trekker økt tilgjengelighet og aksept for prevensjon.

Utviklingen i afrikanske land er imidlertid ikke entydig. Der har ikke tidligere antagelser om betydelig fødselsnedgang i takt med økt tilgang til prevensjon, bedre utdanning og økonomisk vekst slått helt til.

– Barnetall vekker bekymring begge veier. I mange fattige­ land er bekymringen høy fruktbarhet, altså at kvinnene får store barne­kull så folketallet øker raskt. I mange rike land – både i Europa­ og i østasiatiske land som Japan, Sør-Korea og delvis Kina – føre­r derimot lave fødsels­tall til en ­eldrebølge med stadig færre yrkesaktive for hver pensjonist, sier seniorrådgiver Marianne Tønnessen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men også befolkninger som i dag er unge, vil merke eldrebølgen. I den latinamerikanske stormakten Brasil er det i dag 8,6 personer i arbeidsfør alder for hver innbygger over 65 år, men dette kan falle til bare 1,5 innen år 2100.

Barnetall avgjørende

Fortsetter kvinnene på jorden å føde 2,5 barn i gjennomsnitt, som i perioden 2005–2010, er verdens befolkning anslått til hele 16 milliarder i år 2100. Skulle kvinnene i snitt få ett barn mindre, er ­utslagene dramatiske. Da vil ­befolkningen synke til seks milliarder om 85 år. Ved omtrent to barn per kvinne vil befolkningen holde seg stabil.

LES OGSÅ: Færre går sultne – unntatt i Afrika

Selv om professor Øystein Kravdal mener vi bør ta den fortsatt raske befolkningsveksten med fatning, peker han på flere utfordringer:

• Hvis befolkningen øker sterkt, er det vanskeligere å få god vekst i inntekt og matproduksjon per person i utviklingsland.

• Selv om miljøbelastningen ikke nødvendigvis øker i samme takt som folkeveksten, er det vanskelig å tenke seg at ikke langt flere mennesker vil avsette et større økologisk fotavtrykk på kloden enn i dag.

• I enkelte regioner kan vannmangel bli et stort problem.

Nok mat?

Av dagens 7,3 milliarder mennesker får rundt 800.000 for lite mat. Hovedproblemet er ikke at det produseres for lite mat, men skjev ressursfordeling.

– Det er fullt mulig å se for seg at vi kan produsere nok mat til 10–11 milliarder mennesker på en bærekraftig måte, men det vil kreve omstillinger og fornuftige investeringer, sier Kravdal.

Selv om fattige land med høy befolkningsvekst trolig hadde tjent på en lavere vekst, er høy befolkningsvekst neppe så skadelig at det kan rettferdiggjøre drakoniske tiltak som Kinas ettbarnspolitikk og Indias steriliseringsprogram for 40 år s­iden, mener professor Øystein Kravdal.

Den svenske helseforskeren Hans Rosling tror klodens befolkning kan toppe seg på 15 milliarder, før trenden vil gå nedover og vi får en utflating med rundt to barn per kvinne. Og best av alt: Tross folkeveksten er det ifølge utviklingsoptimisten Rosling fullt mulig å ­bekjempe all fattigdom bare i løpet av 20 år, dersom den ­politiske viljen er tilstede.

PS: I løpet av de to arbeidsdagene jeg har brukt på å skrive temaartiklene på disse ­sidene, har verdens befolkning økt med 400.000, omtrent like mange som samlet innbyggertall i vestlandsbyene Bergen og Stavanger.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter