Øst-Europa står sammen mot flyktningstrømmen

– De bør sendes tilbake, er den tsjekkiske presidenten Milos Zemans klare dom over de mange tusen migrantene fra Midtøsten og Afrika som nå forsøker å ta seg inn i Europa.

Han er den mest frittalende toppolitikeren i det sentrale Øst-Europa når det kommer til flyktninger. Landets statsminister Bohuslav Sobotka har uttalt seg mer forsiktig, men det er liten tvil om at innvandrermotstanden er stor i EUs østre fløy.

Utålmodige

Ungarn, det eneste landet i regionen som har opplevd et massivt antall flyktninger så langt, valgte rett og slett å stenge sine grenser. I helgen ble det satt opp et 175 kilometer langt piggtrådgjerde langs hele grensen til Serbia for å holde de fortvilede menneskene utenfor.

LES OGSÅ: 'Den perfekte sandstorm' truer Sahel

Ironisk nok skjedde dette nøyaktig 26 år etter at Ungarn åpnet sine grenser for å slippe tusenvis av østtyskere inn i Vesten.

Flere tusen flyktninger fra Syria og andre land er allerede i Budapest i håp om å få dra videre, aller helst til Tyskland eller andre vestlige land. Samtidig synker de vesteuropeiske landenes tålmodighet med EU-landene i øst. Ropene om manglende solidaritet blir stadig høyere mens regjeringer fra Tallinn til Bratislava kjemper mot de store flyktninggruppene som er på jakt etter opphold.

Bred motstand

Det kan ventes nye krav mot de østeuropeiske landene under EU-toppmøtet om flyktninger i midten av måneden. Derfor holder landene Visegrad-gruppen, Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia, hastemøte i Praha førstkommende fredag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Der er det svært sannsynlig at landene blir enige om å opprettholde motstanden mot å ta imot et økt antall flyktninger.

– Når det kommer til å holde kvotene nede, er vi enige, sier Tsjekkias statsminister Sobotka.

De baltiske statene i nord deler hans syn. Enten det er i Warszawa, Praha, Bratislava eller Riga, poengterer politikerne ofte at flyktningene regner landene i det sentrale Øst-Europa som rene transittstater. De fleste flyktningene ønsker uansett ikke å bli i de relativt fattige landene i øst, hevdes det.

Finner nye veier

Samtidig er det ikke bare flyktningenes bønner politikerne må forholde seg til. Meningsmålinger viser nemlig at et flertall av innbyggerne i de nevnte landene ikke ønsker å slippe flyktningene inn. Bare en liten gruppe mennesker synes å huske den gangen østeuropeere, enten det var av økonomiske eller politiske grunner, flyktet fra sine hjem.

LES OGSÅ: Ap vil ikke la syriske flyktninger få bli

Uansett er det sannsynlig at landene som nå virker forente i kampen mot økte flyktningkvoter, snart må takle økte strømmer av mennesker som vil over deres grenser, ifølge Ewa Moncure i Eus grensekontrolloperasjon Frontex.

– Så langt har stengte grenser alltid ført til at rutene endres, sier hun.

Og mens den såkalte Balkan-ruten er avbrutt av piggtrådgjerder, vil nye veier søkes. For eksempel via Bulgaria, Romania og Ukraina til Polen.