Norske 
muslimer bekymret for ekstremister


På ett år har frykten for islamistisk ekstremisme økt i flere land i Midtøsten og i Sør-Asia. Det viser en rapport fra PEW Research Center som ble publisert i forrige uke. Undersøkelsen er gjort i land der muslimer utgjør en betydelig gruppe.

LES OGSÅ: Norske kurdere klar til å delta i krig i Irak

Også profilerte norske muslimer er bekymret. Blant dem er Linda Alzaghari, daglig leder for tankesmien Minotenk.

– Ja, jeg er absolutt bekymret. Det er derfor vi jobber med disse utfordringene, sier hun.

Vårt Land har vært ute på gata i Oslo for å spørre muslimer om de er bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge. Mange vil gjerne prate og markere avstand til ekstremister, men flere vegrer seg for å stå fram med navn. Ingen vil bli tatt bilde av. Det oppleves sosialt belastende å stå frem med navn og bilde, sier en muslimsk medisinstudent.

Ikke gjengs. Blant dem som går med på å uttale seg med navn, er Ali Sawafi (18).

– Mediene vier mye oppmerksomhet til ekstremisme. Det betyr ikke at den norske, gjengse muslimen er slik, sier han.

Sawafi understreker at det er få ekstremister i Norge.

– Vanlige folk bør våkne opp og se seg omkring. De fleste muslimer er vanlige skattebetalere, sier 18-åringen.

Radikalisering. Fordi Norge er et lite land, gir det muligheten til å få en viss oversikt og sette inn tiltak før noe skjer, mener Alzaghari. Hun mener terror utført av islamister vil være svært skadelig for forholdet mellom majoritetsbefolkningen og norske muslimer.

– Dette så vi tydelig 22. juli, i de timene der man trodde det var muslimske ekstremister som sto bak angrepet. Det ble ganske fort lynsjestemning, sier Alzaghari.

Hun er bekymret over at unge mennesker verves til ekstremistiske grupper og reiser til Syria. Rekrutteringen kommer etter fremveksten av et radikalt miljø med global jihadistisk ideologi, de siste tre årene, sier tenketank-lederen.

Falt utenfor. – Hvorfor ser vi en økende radikalisering i Norge?

– Bildet er sammensatt. Mange av dem som rekrutteres er unge mennesker som har falt ut av samfunnet og kanskje har en kriminell fortid. De finner kampsaker og en ideologi de omfavner.

Dessuten er det lett å finne hverandre i vår tid gjennom sosiale medier, sier hun.

For å få bukt med ekstremismen mener Alzaghari at flere instanser må samarbeide. Moskeene har forsøkt å holde ekstreme elementer utenfor sine vegger. Men de muslimske miljøene har ikke nok ressurser til å gjøre jobben alene. Et samarbeid mellom staten, politiet og muslimer må til for å løse utfordringene, mener Alzaghari.

Frykter retorikken. Blant andre kjente muslimer er bekymringen noe mindre. Lena Larsen, leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, synes det er vanskelig å svare på om hun er bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge.

– Det er et forsvinnende lite antall ekstremister her i landet. Det ser ut til at de er godt overvåket av PST.

Men hun er redd for at argumentasjonen deres skal rekruttere. Den ekstreme retorikken kan ha appell fordi den presenterer et svart-hvitt bilde av virkeligheten og gir enkle løsninger på kompliserte spørsmål. Det kan være forlokkende, mener Larsen.

Også hun mener ekstremisme må forebygges på mange arenaer.

Skoler og andre institusjoner i samfunnet hvor holdninger bygges må være bevisst sitt ansvar.

På vakt. Utviklingen i Norge kan gi grunn til bekymring, mener Akhtar Chaudhry, tidligere stortingspolitiker for SV og norsk-pakistaner.

– Vi må ta situasjonen på alvor også i Norge. Utviklingen de siste årene kan gi grunn til bekymring. Vi må i hvert fall være på vakt mot at ekstremistiske holdninger kan styrkes.

Chaudry mener det er liten forskjell mellom å forebygge muslimsk ekstremisme og høyreekstremisme. Hele samfunnet må jobbe imot ekstremismen. Imidlertid må muslimske miljøer være enda mer bevisst på problemstillingen.

Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær for Islamsk Råd Norge, er moderat bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge.

– Det er problematisk at den typen krefter får fotfeste her. Samtidig er dette marginale grupper. Vi må ta problemet på alvor, men være edruelige, mener han.