Må samle inn 4,6 milliarder i året

4,6 milliarder kroner årlig må Den norske kirke samle inn i kollekt dersom staten kutter ut all økonomisk støtte til Den norske kirke. Nå greier den å få inn 300 millioner.

– Om 15 år er det realistisk, mener Asle Finnseth, redaktør av magasinet Strek.

I en spesialutgave som går ut til leserne denne uken, bruker han 52 sider på å utrede hvordan Den norske kirke skal greie seg helt uten økonomiske støttehjul. Utgangspunktet for redaktør Finnseth er at det ikke bare er mulig, men også nødvendig.

– En økonomisk skilsmisse vil trenge seg på uansett. Det er bedre å forholde seg aktivt til den enn å snu ryggen til, sier han til Vårt Land.

«Sløvhet.» Finnseth mener at «en kirke som rusler og går uansett om medlemmene engasjerer seg eller ikke, er en oppskrift på sløvhet».

– Medlemmene tilkjennes ikke økonomisk ansvarlighet. Kirkens ledelse tar ikke medlemmene på alvor, sier han.

Dessuten mener han at økonomisk avhengighet av det offentlige gjør kirken «ytrestyrt».

– De er nødt til å skjele til dem som bevilger pengene i svært mye av det den gjør.

– Har du eksempler på det?

– I Norge har vi har 250.000 innvandrere fra «kristne land». Den norske kirke viser liten evne til å hente dem inn, bruke dem i råd og embeter. Jeg tror kirkens sterke binding til fedrelandet og staten Norge er en av forklaringene, sier han.

Ønsker delaktighet. I Strek lanserer han to ulike modeller for finansiering av den norske folkekirken. Selv mener Finnseth en kombinasjon av medlemsavgift og gaver er mest realistisk.

– Den andre modellen, der staten innkrever kirkeavgift, er mer med som kontrast og referanse.

– Hva er de viktigste argumentene for gave- og medlemsavgiftsmodellen?

– Her kan mange bære litt, mens de mest aktive løfter tungt økonomisk. Det gjør igjen at man må forholde seg mer aktivt til medlemskapet sitt. Innflytelse og delaktighet kobles.

Finnseth forutsetter at ingen av dagens medlemmer forlater kirken når den blir medlemsfinansiert. Dessuten forventer han at alle som bruker kirken mer enn ti ganger i året skal gi 11.400 kroner fra de fyller 18 år.

«Altfor mye». Det kommer et lite gisp fra kirkevert Jan Frode Rogndokken i Trefoldighetskriken i Oslo når han hører summen.

I dag får Den norske kirke omlag 300 millioner i gaver. Fordelt på de kirkeaktive blir det 1.300 kroner per person.

– Det kunne sikkert vært mer enn 1.300. Men over 11.000 er altfor mye. Jeg er redd for en slik utvikling. Jeg kjenner mange som ikke har mulighet til å gi en slik sum, sier han.

– Da blir det enda mer på resten?

– Ja. Man greier det i frimenighetene, men der er kanskje andre typer folk i Den norske kirke. På vanlige gudstjenester er det nesten ikke folk, sier Rogndokken, som også er frivillig i Kirkens Bymisjon i Oslo.

Rike givere. Leder for Kirkelig kulturverksted, Erik Hillestad, har ved en rekke anledninger forsvart statskirkeordningen. Han mener magasinet Strek baserer seg på en rekke feilslutninger når det hevder at privatfinansiering gjør kirkens forkynnelse friere.

– Spør vi en amerikaner om kirkens frihet, vil vi blant halleluja-ropene også få høre om hvordan prester og forkynnere som søker jobb må forholde seg til menighetens rike givere for å komme i betraktning, sier Hillestad.

Han ble bedt av Strek-redaktør Asle Finnseth om å skrive en egen artikkel med motforestillinger til modellen bladet lanserer. I artikkelen går han i rette med det han kaller «myter om kirken», både i den norske debatten om stat og kirke generelt – og i magasinet Strek.

Forskjellig finansiering. Hillestad mener det er en myte at Den norske kirke er annerledes enn alle andre fordi den finansieres av staten.

– I virkeligheten rommer den verdensvide kirke talløse variabler av finansiering. Svært mange har en form for offentlig ­finansiering som hovedkilde, sier han.

Han avviser at tilknytningen til staten forhindret at norske prester kan tale fritt og kritisere politiske beslutninger.

– Det ville vært interessant å høre noen gode eksempler på dette. Selv kjenner jeg ingen, sier han.

Hillestad mener det ligger en kirke som får ansvaret for egen økonomi blir mer opptatt av penger, og at dette vil prege kirken negativt.

'Mange betaler.' Strek-redaktør Finnseth sier til Vårt Land at han ikke vil gå i polemikk med Hillestad nå.

– Men er modellen din realistisk?

– Jeg tror ikke Den norske kirke kommer til å få flere medlemmer ved medlemsfinansiering, avskallingen vil fortsette, medgir Finnseth.

Han sier det er et «spennende punkt hvor villige folk er til å forplikte seg til givertjeneste».

– Men mange frikirkefolk er allerede vant til å betale slike beløp i sin faste givertjeneste, altså i tillegg til kollekter og kontingenter. I Frikirken lå snittet på 12.200 per medlem, svarer Finnseth.

Han mener at når «utfattige mennesker over hele verden» klarer å finansiere sine kirker bør også «velstående, norske kristne klare det».

– Hvordan er modellene mottatt?

– Mindre avvisende enn jeg kanskje hadde tenkt. Vi intervjuet blant annet Høyres livssynspolitiske talsmann, som mener kirken bør utrede alternativer til dagens finansieringsordning. Det er interessant, svarer Finnseth.