Ulik bibeltolkning preger Israel-syn

Svaret på spørsmålet er en viktig skillelinje for Israel-støtten blant kristne i Norge.

– Det oppleves vondt at den norske debatten og oppfatningen på mange arenaer er betydelig mer ensidig negativ om Israel enn mange andre lands. Det oppleves både rart og sårt for oss som føler oss spesielt nær det jødiske folk, sier Andreas Hegertun.

Han er pastor i pinsemenigheten Filadelfia Oslo og medlem av lederrådet i pinsebevegelsen.

Selv om Hegertun mener det er viktig ikke å sette likhetstegn mellom det jødiske folket og Israel som politisk stat, bør ikke dette skillet overdrives.

– Det er riktig å ha en nyanse der, samtidig som det åpenbart er sterke bindinger mellom Israel og det jødiske folk, både historisk og aktuelt.

To syn. Mange pinsevenner har tradisjonelt sett markert sin støtte til Israel. Det samme gjelder for resten av den norske lavkirkeligheten, sier Oddvar Johan Jensen, professor i kirkehistorie ved NLA Høgskolen Bergen.

Jensen sier det tradisjonelt har vært to ytterpunkter i Israelsspørsmålet blant norske kristne:

De gammeltestamentlige løftene til jødene om å få landeområder i eie, og folkegruppens posisjon som Guds folk, har blitt overtatt av den kristne kirken. De kristne er det nye Guds folk og landet de skal få er den nye himmelen og jorden som skal komme.

Dette standpunktet har blitt det dominerende innenfor blant annet Den norske kirke, blant annet fordi mange fremtredende MF-teologer tradisjonelt forfektet en slik teologisk forståelse.

Den andre ytterposisjonen har vært at løftene fra det gamle testamentet fortsatt gjelder jødene.

Dette synspunktet bredte om seg i etterkrigstiden.

Fra sin oppvekst på bedehuset husker Jensen at noen satt med kart over stor-Israel fra Kong Davids tid og sammenliknet med staten Israels grenser mens Israel rykket frem.

Mellom disse to ytterpunktene finnes det imidlertid et stort spenn, understreker Jensen.

Sentralt i debatten om jødenes rolle i frelseshistorien, står kapitlene 9-11 i Romerbrevet.

– I Den norske kirke har det vært større rom for israelskritikk enn i lavkirkelige sammenhenger, der det har vært en sterkere tendens til å anvende utsagn fra det gamle testamentet direkte på dagens politiske situasjon.

Politikeres ansvar. En av organisasjonene som står for en mellomposisjon er Den Norske Israelsmisjon.

– Vi fastholder Israels utvelgelse og at det fortsatt er løfter som gjelder for det jødiske folk. Samtidig kan ikke disse løftene løsrives fra det nye testamentets budskap om at Jesus er Israels messias. ​Jesus som verdens frelser er det viktigste også for jødene, sier Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.

Han avviser ikke at dagens stat har en sammenheng med det profetiske budskap, men mener man må være forsiktig med å knytte enkeltprofetier opp mot konkrete, politiske hendelser i historien.

– Det fratar politikerne ansvaret for å skape fred og rettferdighet, siden de bare blir en brikke i spillet om Israel.

Også Andreas Hegertun i pinsebevegelsen understreker at kristne skal tale for forsoning og fred mellom mennesker. Han har stor sympati for palestinerne som lider på Gaza.

– Et palestinsk liv er like mye verdt som et israelsk liv.

Pastoren mener Israel-spørsmålet ikke er kontroversielt blant pinsevenner i Norge. Men han tror unge pinsevenner har et sterkere ønske om å skille mellom statens og kirkens rolle og opplever konflikten som mer politisk. Derfor er de mer tilbakeholdne med å uttale seg.

– Yngre pinsevenner er kanskje i mindre grad engasjert i spørsmål som berører den politiske staten Israel enn noen eldre pinsevenner, sier Andreas Hegertun.

Disse forskjellene er imidlertid ikke dramatisk store, mener han.

Kirkehistorie-professor Oddvar Johan Jensen synes også å spore en endring blant lavkirkelige i synet på Israel. En tale om Israel, som ble holdt under årets sommerstevne i Sarons Dal, ga et mer nyansert syn på Israelsstøtte.

– Dette er et nytt signal, sier Jensen.