Prøysen fikk salmeplass til slutt

Mer nynorsk, flere fremmedspråk og «Julekveldsvisa» er noe av innholdet i den nye salmeboka.

890 salmer med 1.036 ulike tekster rommer det siste utkastet til salmebok som Kirkerådet skal ta stilling til når de møtes over helgen.

Nå skal det også bli salmesang på samisk, kvensk, svensk, engelsk og afrikanske språk. 39 prosent av de norskspråklige salmene i Norsk Salmebok 2013 har nynorske tekster. Det er litt flere enn i salmeboka fra 1984, som Den norske kirke nå bruker.

Sjangerbredde. – Den nye salmeboka har mye større sjangerbredde enn tidligere salmebøker. Her er det gospelsanger, moderne lovsanger, spirituals, Taizé-sanger, Iona-sanger og andre sanger fra den verdensvide kirken. Samtidig har vi lagt vekt på å ta vare på det som gjerne kalles salmeskatten, og å la de kjente og kjære salmene få stå side om side med de nye, sier Vidar Kristensen, prosjektleder for ny salmebok i Den norske kirke.

– Hvilke salmer er ikke med?

– Jeg tror vi har fått med de salmene som er i bruk og som folk er glade i. Enkeltmennesker kan nok savne en spesiell salme de er veldig glad i, men jeg tror ikke det er salmer som mange vil etterlyse, svarer Kristensen.

Han understreker at «å velge ut sanger til en salmebok er en balansegang».

– Det er mange hensyn som skal ivaretas. Jeg tror vi har fått til en rimelig god balanse.

Forsvunnet? I 2008 ble det sendt ut på høring et forslag til salmebok. Nå er antall salmer redusert en god del i forhold til dette store materialet.

– Hvilke sanger har forsvunnet ut i siste runde?

– Først og fremst de sangene som ikke har noen tydelig teologisk dimensjon, er borte. De tekstene som er blitt sterkest skåret ned fra Salmebok 2008 er tekstene som var hentet fra den allmenne lyrikken. At mange av disse er tatt ut, er ikke et tegn på at de er stemplet som dårlige tekster, men heller en vurdering av at de ikke faller inn under en vanlig definisjon av en salme.

Ingen «Änglamark». Dette har ført til at blant andre «Änglamarken» (Evert Taube) og «Gjev meg handa di, ven» (Sondre Bratland) og «Det er den draumen me ber på» (Olav H. Hauge) er tatt ut.

I debatten om salmeboka har det vært mest oppmerksomhet om skjebnen til Julekveldsvisa av Alf Prøysen og Arnljot Høyland og Eg ser av Bjørn Eidsvåg.

– Det siste skyldes mest at «Eg ser» ikke fungerer godt som allsang, noe Eidsvig selv også har uttalt, påpeker Kristensen.

«Til ungdommen». Kirkerådet neste uke skal også ta stilling til et forslag fra Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, om at «Til ungdommen» skal komme inn i salmeboken. Bakgrunnen for Johnsens tilleggsforslag er den rolle denne Nordahl Griegs sang fikk her i landet i dagene etter terroraksjonen 22. juli, ikke minst i gudstjenester og begravelser.

At «Til ungdommen» kommer inn i salmeboken, er et fotavtrykk av det forferdelige som rammet oss, argumenterer han.

Kritikere som salmedikterne Eyvind Skeie og Per Lønning, derimot, mener at sangen ikke hører hjemme i salmeboka.

– Nordahl Grieg skrev en flott tekst, men den er helt uten noen som helst religiøs dimensjon, har Lønning uttalt.

Blix-aksjon. I salmebokarbeidet har Kirkerådet fått mange innspill fra enkeltpersoner og interessegrupper som har ønsket å fremme en spesiell salmedikter eller komponist. Det er ingen hemmelighet at den salmedikteren som er det kommet flest brev og e-poster om, er Elias Blix – mannen som skapte den nynorske salmediktningen.

32 originale Elias Blix-tekster er med i dette siste salmebokutkastet

Mest Ellingsen. Dermed er han bare slått av Svein Ellingsen, Eyvind Skeie og Magnus Brostrup Landstad som bidragsyter til Den norske kirkes nye salmebok.

Ikke overraskende blir kapittelet for julehøytiden det mest omfattende i boka.

HELE FORSLAGET: Se hele Kirkerådets dokument med lista over foreslåtte salmer (pdf)

Les mer om den nye salmeboka i Vårt Lands papirutgave torsdag 22. september.

Ny salmebok
  • 1. søndag i advent 2013 skal Den norske kirke ta i bruk ny salmebok: «Norsk salmebok 2013».
  • Alle tidligere salmebøker i Den norske kirke, også Norsk Salmebok fra 1984, krevde godkjenningsstempel fra Kongen og regjeringen. For første gang er det nå et demokratisk valgt kirkelig organ, Kirkemøtet, som godkjenner salmeboka. Det skjer på Kirkemøtet i april 2012.
  • Til uka foregår sluttbehandlingen av denne saken i Kirkerådet, før salmeboka oversendes til Bispemøtet som skal uttale seg om den teologiske læren i salmene.
  • Nå blir det ingen kirkelig høring om utvalget av salmer, men både Kirkerådet neste uke og Kirkemøtet i april 2012 kan foreta endringer.
Mer fra Tro & Kirke