Pastor: Evangeliet kommer i vanry

For snart ti år siden var baptistpastor Bjørn Olav Hansen ikke bare på sommerstevnet i Ordet og Israel. Han sto på talerstolen og underviste om bønn for Guds utvalgte folk.

Fremdeles betegner han seg som en varm og tydelig israelvenn. Likevel synes han spørsmålet om Guds løfte om land til jødene er blitt stadig vanskeligere.

– Det gjelder mange tekster i Det gamle testamentet, der Gud ga seier til Israel gjennom kriger. Da jeg leste dem som ung overså jeg hva det innebar for menneskene som ble ­rammet. Det kan jeg ikke nå lenger.

Kjeft. Hansen havnet i trøbbel blant israelvenner da han for noen dager siden stilte spørsmål ved det han oppfattet som «manglende medfølelse som mange kristne gir uttrykk for når det gjelder lidelsen i Gaza».

– Det som skjer i krigen er hjerteskjærende. Men hvor er gråten og medlidenheten? sier han til avisen Dagen.

Han sier også at folk reagerer på kristnes holdninger i spørsmålet.

– Evangeliet kommer i vanry, og det bekymrer meg. Jeg hører stadig folk si: Hvordan kan dere være så følelseskalde?

Det førte til en innboks på Facebook full av klare meldinger.

«Du er full av hat.» «Du er selvgod.» «Du er ond», er noen av meldingene.

Ydmyk. – Låser tolkningen av landløftet i Bibelen kristne til det mest ekstreme ståstedet, Hansen?

– Jeg må være ærlig og si at tekstene om dette løftet er utfordrende. Man kan ikke bare forholde seg kjølig til at mennesker blir drept og får hjemmene sine ødelagt, med henvisning til at «landet tilhører Israel».

«Ragnarokk.» Hansen tror at miljøene rundt Ordet og Israel og andre kristne israelsorganisasjoner er «kristne som ønsker å være tro mot Guds ord».

– Finnes det noen alternativ måte å tolke disse bibeltekstene på?

– Nei, ikke hvis man har det bibelsynet man har i disse miljøene. Problemet er at man kobler seg fri fra samtalen om konsekvensene. Den samtalen savner jeg.

Ikke råd. – Hvilket råd vil du gi til Ordet og Israel?

Jeg skal ikke gi dem noe råd. Jeg tror at både dem og Den kristne ambassaden i Jerusalem er ærlige mennesker. Men jeg skulle ønske vi kunne legge bort retorikken og drøfte hvordan vi skal både nærme oss tekstene og forholde oss til menneskers lidelse. Evangeliet kommer i vanry når vi ikke forholder oss til den etiske siden.