NRK-journalist bedt om å droppe korset

Nyhetsanker Siv Kristin Sællmann har fått anmodning fra NRK om ikke å vise seg med kors på TV. Selv opplevde TV-journalisten at hun fikk kors-nekt fra ledelsen.

– Synd hvis NRK tenker at religiøse symboler er til hinder for en uavhengig nyhetsformidling, mener Sturla Stålsett. Han ledet regjeringens tros og livssynsutvalg som blant annet behandlet temaet religiøse symboler i offentligheten.

– At NRK-journalister har føringer på ikke å bruke kors på TV, høres søkt ut, sier Stålsett.

BLI MED I DEBATTEN: Hva mener du om bruk av kors for NRK-journalister?

Gullkors. – Jeg skjønner at jeg ikke kan gå med et stort kors hver gang jeg leser nyheter, men jeg går med mange smykker, og av og til med et bittelite gullkors med sorte diamanter, som er favorittsmykket mitt, sier Siv Kristin Sællmann.

Vårt Land møter den sørlandske TV-profilen i lokalene til NRK Sørlandet. Her leser hun ukentlig opp nyheter. I hånden holder hun smykket: Symbolet er ikke større enn 1,4 centimenter.

Sællmann er en NRK-veteran som også er kjent fra Sportsrevyen og mange nyhetsinnslag i Dagsrevyen.

LES OGSÅ: Stor motstand mot religiøse symboler på jobb

Seer-reaksjoner. For et par uker siden ble hun gjort oppmerksom på at seere hadde reagert på korsbruken og ringt inn til NRK. Det var distriktsredaktør Anders Sårheim som tok saken opp med henne.

– Han gav meg beskjed om ikke å bruke kors. For meg opplevdes det som korsnekt. I ettertid har han moderert seg, men føringene i NRK gjør at jeg fremover ikke kommer til å bruke kors, sier Siv Kristin Sællmann. Hun understreker at dette ikke dreier seg om noen konflikt mellom henne og arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Britisk kvinne får gå med kors-smykke på jobb likevel

Nøytral bekledning. – Jeg synes bare det er rart at enkelte seeres frykt for dette symbolet skal få slike konsekvenser. Korset har blitt et normalisert symbol som også brukes utenfor kristne sammenhenger. Se bare på de siste motevisningene til Dolce & Gabbana: Der går modellene med digre kors og ser ut som kardinaler alle sammen.

Bekledningsrunder. Distriktsredaktør Anders Sårheim forteller at de med jevne mellomrom har runder med de ansatte om blant annet bekledning, og at det var i en slik samtale temaet dukket opp.

– I NRK har vi en klar føring på at nyhetsankere skal være kledd nøytralt og vi oppfordrer dem til å unngå bruk av smykker med religiøs og politisk betydning. Det gjelder uavhengig om det er seere som påpeker noe eller om vi internt oppdager noe. Etter samtalen var det Siv selv som konkluderte med ikke å bruke kors for å ivareta sin nøytralitet, sier han, som også legger vekt på at denne saken ikke dreier seg om noen konflikt mellom dem, sier Sårheim.

Har NRK-journalister forbud mot å bruke kors?

– Dette handler ikke om forbud eller påbud, men om allmenn føring av klesdrakt, der politiske eller religiøse symboler ikke må komme i veien med rollen som en uavhengig nyhetsformidler, svarer distriktsredaktøren i NRK Sørlandet.

LES OGSÅ: Professor kaller religiøs mote «usmakelig»

– Problematisk. – Symboler kan forstås på mange måter. Særlig gjelder dette symboler knyttet til religion og livssyn. Hver enkelt må selv bestemme hva de legger i for eksempel et kors. Derfor er det problematisk å forby religiøse symboler ut fra en bestemt formening om hva det betyr, sier Sturla Stålsett.

– At NRK-journalister har føringer på ikke å bruke kors på TV, høres søkt, mener han.

Stålsett ledet det såkalte Stålsett-utvalget, som i januar i år framla rapporten «Det livssynsåpne samfunn». Her finnes blant annet et eget kapittel om bruk av religiøse symboler i offentligheten. Utvalget legger særlig vekt på enkeltmenneskes frihet til å kle seg og uttrykke seg på de måter en vil.

Stålsett har forståelse for at redaktører må ta praktiske hensyn når nyhetsopplesere skal på skjermen, som å passe på at de ikke ikler seg klær som skjærer på skjermen.

– Men det er en unødvendig kobling mellom det å kunne bære et kors og dermed ikke kunne sees på som troverdige. Jeg synes det er synd hvis NRK tenker at religiøse symboler er til hinder for en uavhengig nyhetsformidling. Vi symboliserer alle hvem vi er og hvor vi kommer fra på ulike måter, enten det er gjennom utseende, etternavn, plagg eller smykker. I et livssynsåpent samfunn bør det være normalt at vi bruker symboler, og det i seg selv bør ikke være støtende i det offentlige rom.

Oppfordring. Også i NRKs nyhetsredaksjon på Marienlyst i Oslo praktiserer de «en generell føring om at nyhetsjournalister skal ha en nøytral klesdrakt tilpasset den rollen de har på lufta», ifølge nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk.

– For programledere i nyhetssendinger på TV er føringen at man skal kle seg nøytralt og ikke ha på seg noe som signaliserer budskap som kan komme i konflikt med rollen som en uavhengig formidler av nyheter. Det innebærer også at vi oppfordrer dem til ikke å bære smykker som kan oppfattes som politiske eller religiøse budskap når de har sending.

Øynene som ser. Føringene har ikke blitt strengere med årene, ifølge Kalbakk. Han kan heller ikke huske tilfeller hvor de har bedt journalister fjerne religiøse symboler.

– Det kan selvsagt diskuteres hvor ladet korset er som symbol, og det varierer også med motebildet. Men det varierer også med øynene som ser. Hvis en seer for eksempel tviler på om vi er balanserte og nøytrale i framstillingen av en sak om støtte til trossamfunn, fordi reporter eller programleder bærer et synlig kors rundt halsen, vil jo det være et problem for oss, uavhengig av hvor mye journalisten selv legger i symbolet, sier NRKs nyhetsredaktør.

Religiøse symboler på jobb
  • Både i Norge og andre land har det de siste årene vært debatter om hvorvidt offentlig ansatte bør ha begrensninger på å bære religiøse plagg og symboler på jobb.
  • I januar i år fikk en britisk kvinne medhold i sin klage over religiøs diskriminering på arbeidsplassen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slo fast at arbeidsgiveren, flyselskapet British Airways, ikke får nekte henne å bære krusifiks mens hun er på jobb.
  • Den norske debatten har særlig vært knyttet til bruk av religiøse hodeplagg i skole, ved domstolen og i politiet. Det politiske flertallet har avvist generelle forbud mot religiøse hodeplagg.
Mer fra Tro & Kirke