– I dag tviler jeg ikke på at det finnes en Gud

«Jeg var på et sted fullt av skyer. Store, rosa-hvite skyer som sto i kraftig kontrast mot den dype blå-svarte himmelen. Høyere enn skyene, uendelig høyere, viste det seg store flokker av gjennomsiktige, skimrende vesener som skjøt over himmelen og etterlot seg lange hvite striper bak seg.»

Slik beskriver nevrokirurgen Eben Alexander det han opplevde da han svevde mellom liv og død i åtte dager. For to år siden skrev den anerkjente legen og forskeren boka Himmelen finnes, kritikk og honnør har haglet i etterdønningene.

LES OGSÅ: Etter selvmordet

Bevisstheten fortsetter

Dødens mysterium og hva som egentlig skjer når vi trekker vårt siste pust, har fascinert mennesker til alle tider. Nylig ble den hittil største medisinske studien av nær-døden- og ut-av-kroppen-opplevelser gjennomført av forskere ved universitetet i Southampton. De har oppdaget at deler av bevisstheten kan fortsette selv etter at hjernen har slått seg helt av.

I løpet av de fire siste årene har forskere ved universitetet undersøkt mer enn 2.000 pasienter med hjertestans. 330 pasienter overlevde hjertestansen, og 140 av dem ble intervjuet av forskerne. 55 – altså 4 av 10 – pasienter fortalte om en form for bevissthet etter at hjertet hadde sluttet å slå.

– Vi vet at hjernen ikke kan fungere etter at hjertet har sluttet å slå. Men det ser ut som bevisstheten fortsetter i opptil to-tre minutter etter at hjertet har sluttet å slå, selv om hjernen stenger ned i løpet av 20-30 sekunder, sier Sam Parnia, forsker ved State University of New York, til The Telegraph.

LES OGSÅ: Tror på fireårings fortelling om himmelen

Gjengangere

Selv om mange av personene som deltok i studien ikke kunne huske spesifikke detaljer, var det noen temaer som gikk igjen. 1 av 5 respondenter sa de hadde opplevd en uvanlig følelse av ro, mens nesten en tredel forklarte at tiden enten hadde gått saktere eller raskere.

Noen av pasientene husket at de hadde sett et sterkt lys, som et lysglimt eller solskinn. Andre fortalte om følelser av frykt, drukning eller å bli dratt gjennom dypt vann. 13 prosent sa de hadde opplevd å bli skilt fra kroppen sin, og de samme opplevde at sansene ble forsterket.

– Vi regner med at millioner av mennesker har hatt virkelige erfaringer i møte døden, men de vitenskapelige bevisene har i beste fall vært tvetydig, sier Parneia.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Gud finnes

Eben Alexanders historie om sin nær-døden-opplevelse har solgt millioner og lå 35 uker bestselgerlisten til New York Times. Historien går tilbake til 2008, da agnostikeren og den Harvard-utdannede hjernekirurgen falt i koma i sju dager som følge av en akutt hjernehinnebetennelse som nesten kostet han livet.

– Den delen av hjernen min som kontrollerer tankene og følelsene, sluttet å fungere. Da opplevde jeg noe så ekte at det ga meg en vitenskapelig grunn til å tro på bevissthet etter døden, skriver Alexander i et essay i det amerikanske magasinet Newsweek.

Til tross for svært dårlig odds, overlevde Alexander uten noen fysisk eller psykisk skade. Opplevelsen snudde imidlertid opp ned på vitenskapsmannens syn på hjernen, og til slutt kom han til den overraskende konklusjonen: Det menneskelige sinn, eller sjelen, lever videre etter at kroppen dør.

– Jeg ble oppdratt i metodistkirken og var agnostiker i åtte år før jeg falt i koma. I dag tviler jeg ikke på at bønn er veldig kraftfullt og at det finnes en Gud, har Alexander uttalt til Nettavisen.

Kritikk

Hjernekirurgen har møtt skarp kritikk fra kolleger og skeptikere som avskriver opplevelsen hans og mener det er snakk om hallusinasjoner produsert av den betente hjernen. I en artikkel i bladet Esquire blir det hevdet at boka og Alexanders gjenfortellinger inneholder unøyaktigheter og feil som ikke stemmer overens med sykehusrapporter og legejournaler.

Redaktør og artikkelforfatter i bladet, Luke Dittrich, går så langt som å beskylde Alexander for blant annet å forfalske legejournaler.

– Jeg står ved hvert ord i boka og har gjort dette budskapet til hensikten med livet mitt. Esquires kyniske artikkel forvrenger fakta fra min 25-årige karriere som nevrokirurg og er et skoleeksempel på hvordan ubekreftede påstander og håndplukket informasjon kan fabrikeres på bekostning av sannheten, sier Alexander til NBC News.

– Dette er bevis på hallusinasjon, ikke himmelen, kontrer vitenskapshistoriker og grunnlegger av The Skeptics Society, Michael Shermer, til Daily Mail.

Mange fortellinger

Sykehusprest Kirsti Mosvold ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo har møtt mange pasienter som har hatt nær-døden-opplevelser. Noen fellesnevnere går igjen.

– Det er ikke identiske fortellinger, men mange har vært i nærheten av noe de har opplevd som veldig godt og det å se et sterkt lys går igjen hos mange.

– Hva tror du skjer med mennesker som har slike erfaringer?

– Dette kan ligge på flere plan. Jeg er ikke fremmed for forklaringer om at dette handler om hjerneforandringer i traumesituasjoner, men jeg vil ikke utelukke at personer som har slike erfaringer kommer i kontakt med en annen og større virkelighet.

– Hva gjør slike opplevelser med folks tro på Gud og liv etter døden?

– Jeg har et inntrykk av at det i hvert fall ikke gjør gudstroen og troen på et liv etter døden mindre. Det kommer an på med hva slags tro personen har forut for denne erfaringen. Et felles trekk er at nær-døden-opplevelser gir større trygghet.

– Er dagens prester flinke til å møte mennesker med slike erfaringer?

– Kirken trenger å ruste seg bedre til å møte menneskers grenseoverskridende erfaringer. Vi må møte dette sjelesørgerisk og med større grad av teologisk refleksjon. I vår pastoralkliniske utdanning har vi begynt å ta denne tematikken inn i kursene våre. Dette må teologer bli bedre rustet til å møte, sier Mosvold.

Feil fremstilling

Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet, mener at opplevelsene før gjenopplivingen kan være virkelige, ifølge Videnskab.dk.

– De opplever noe som føles som en ut-av-kroppen-opplevelse eller en nær-døden-opplevelse. Bevisstheten blir påvirket av det som skjer i omgivelsene, sier Gjedde, som er instituttleder ved Institutt for nevrovitenskap og farmakologi ved Københavns Universitet.

Han understreker overfor Videnskab.dk at man i perioden før gjenopplivingen ikke er død.

– Fremstillingen i avisa The Telegraph er helt feil, for de skriver at man er død når hjertet stopper. Selv om hjertet slutter å slå, slutter ikke hjernen å fungere med en gang, sier Gjedde.

Altoppslukende kjærlighet

Den norske komikeren Jon Schau har to ganger hatt såkalte nær-døden-opplevelser. Det skjedde da han lå i koma i fem uker i 2004 med betennelse i bukspyttkjertelen. Opplevelsen hadde tre faser, og i den ene så Schau et sterkt lys som kom nærmere i raskere og raskere fart.

– Det er nesten umulig å beskrive. Men det var en følelse av en altoppslukende kjærlighet, sa han til Vårt Land i et intervju i 2009.

– Det var akkurat like virkelig som at vi sitter her. Jeg kunne klype meg i armen. Når du ligger fem uker i koma, drømmer du mye rart. Men drømmer er mye mer flyktige og kaotiske. Dette var kvalitetsmessig noe helt annet.

Da han «døde» hadde Schau ikke noe bestemt syn på hva som ville møte ham etter døden. Han tror mange møter det de tror de vil møte, enten det er himmel, helvete eller ingenting. 
Erfaringen i møte med døden har gitt Schau et nytt perspektiv på livet og en forståelse av at døden er noe mer enn det siste som skal skje oss.

– For meg er det meningsfylt å formidle opplevelsen av at døden ikke er skummel. Det er ikke slutten, men fortsettelsen på et utrolig spennende eventyr, sier han.

Respekt

Per Brodal er lege og professor emeritus i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo. Han sier til VG at ingen kan si sikkert hva som er årsaken til nær-døden-opplevelser.

– Vi må ha respekt for disse opplevelsene, men det er ikke gitt at de må være overnaturlige. Opplevelsene er reelle og sterke, men forklaringen er omdiskutert - det finnes også rasjonelle teorier basert på hva vi vet om opplevelser under abnorm hjerneaktivitet, sier Brodal.

Legen har en forklaring, nemlig at slike opplevelser kan skyldes mangel på surstoff til hjernen. Andre forskere mener imidlertid at dette ikke er tilfelle, fordi hjernestammen har sluttet å fungere, og det beviselig ikke er et nervesignal tilbake.

– Det er i dag ingen objektiv sannhet om slike fenomener, sier professoren til VG.