Nyheter

Våger ikke debatt – frykter hets

Religiøse og etniske minoriteter vegrer seg ofte for å gå inn i offentlig debatt. De frykter hets og kjeft.

– Jeg planlegger dagene mine før og etter en offentlig ytring. Jeg må jevnlig ta pauser fra det offentlige ordskiftet og vurdere ting fra dag til dag, sier Bushra Ishaq.

Den muslimske samfunnsdebattanten, som blant annet har mottatt Fritt Ords pris for sin vilje og mot til å gå inn i konfliktfylte debatter, har selv fått både drapstrusler og hatbrev. Truslene har vært så mange at hun ikke har hatt tid til å anmelde dem.

Hun synes derfor det er lett å kjenne seg igjen i resultatene fra forskningsprosjektet Ytringsfrihetens status i Norge.

Undersøkelsen, som ble presentert onsdag, viser at mange etniske og religiøse minoriteter vegrer seg for å gå inn i offentlig debatt. De frykter sanksjoner fra sine egne eller storsamfunnet.

LES OGSÅ: Truet med drap, voldtekt og steining

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Truer ytringsfriheten

Resultatene viser urovekkende tegn for ytringsfriheten, mener samfunnsforsker Arnfinn Midtbøen.

Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og er blant forskerne som har undersøkt hvordan religiøse og etniske minoriteter opplever å delta i offentlig debatt.

– Hvis omkostningene av å ytre seg i offentligheten blir for store kan det føre til at folk legger lokk på meningene sine og at vi mister stemmer i den offentlige debatten. Det vil gjøre debatten fattigere, sier han.

LES MER: – Vi bør være ydmyke overfor muslimer

Vegrer seg

For selv om statusen for minoriteters ytringsfrihet i Norge til dels viser en positiv utvikling, er det langt fra et rosenrødt bilde forskerne tegner opp:

* Etniske og religiøse minoriteter begrenser sine egne meninger i offentligheten fordi de frykter negative sanksjoner

* Minoriteter opplever oftere å få negative tilbakemeldinger knyttet til sin person, framfor innholdet i det de skriver.

* Dobbelt så stor andel av de som tilhører religiøse og etniske minoriteter vegrer seg for å gå inn i offentlig debatt igjen etter å ha mottatt hatytringer, sammenlignet med de som er del av majoritetsbefolkningen.

LES MER: – Muslimene skriver 2014 som alle oss andre

Vegrer seg oftere

Midtbøen forklarer:

– Etniske og religiøse minoriteter får oftere ubehagelige og nedsettende kommentarer knyttet til sin person når de uttaler seg i offentligheten, enn det majoritetsbefolkningen gjør, sier han.

Alle samfunnsdebattantene forskerne intervjuet hadde negative erfaringer med å opptre i offentligheten. Erfaringene opplevdes som direkte knyttet til minoritetsstatusen deres.

Dette er spesielt problematisk fordi vi ser at omkostningene ved å delta ikke er jevnt fordelt, mener forskeren. Han viser til at ubehaget spesielt retter seg mot kvinner og minoriteter, og gjør at de blir forsiktigere med å ytre seg.

Nytt lys

Samfunnsdebattant Bushra Ishaq mener funnene setter hele debatten om ytringsfriheten i Norge i et nytt lys:

– Veldig mye av debatten rundt ytringsfriheten har gått på rammene rundt, at minoritetene selv skulle ønske en juridisk innstramning av ytringsfriheten. Det avkrefter Midtbøens rapport. Ingen av de som er intervjuet tar til orde for juridisk innstramming av ytringsfriheten, men rapporterer tvert imot at deres utøvelse av ytringsfriheten er mer begrenset, sier Ishaq.

Hun omtaler prisen for å opptre i offentligheten som svært høy, uten at hun er opptatt av å bli framstilt som offer av den grunn.

– Det foregår en selvregulering som både jeg, og mange andre med minoritetsbakgrunn, utøver. Det gjelder også mange kvinner. Det er av hensyn til de mange reaksjonene vi møter, forklarer hun.

Islam kontroversielt

Midtbøen understreker samtidig at bildet ikke er entydig: Mens enkelte av informantene deres hadde opplevd store belastninger, som vold, trusler og å motta ekskrementer i postkassen, dreide andres erfaringer mest av alt i en positiv retning.

Hvor store omkostningene blir, handler om hvilke temaer man velger å debattere og hvilken religiøs bakgrunn man har. Midtbøen trekker fram spørsmål om islam og homofili som spesielt kontroversielle temaer.

– Mens en muslimsk informant for eksempel unngår å debattere homofilispørsmålet fordi hun frykter reaksjoner fra sine egne, kan en etnisk norsk, verdikonservativ kristen velge å unngå temaet fordi han frykter hets og stigmatisering fra den norske majoritetsbefolkningen, forklarer han.

Andre temaer som oppleves vanskelig å snakke om er likestilling, kvinnelige prester, evolusjonslæren og spørsmålet om kjønnsnøytral ekteskapslov.

Er det noen posisjoner i disse debattene som oppleves spesielt vanskelige å innta?

– Rollen som den interne kritikeren av religiøse praksiser, som ønsker å røske opp til konservative holdninger til homofile og islamske miljøer, er nok spesielt heftig å innta. De møter både sterk motstand fra konservative, muslimske grupperinger og de møter motstand fra den norske venstresiden, der de tolkes som redskap og nyttige idioter for høyreekstreme sider. Men også rollen der man går inn og forsvarer bruken av religiøse hodeplagg, er tøff å gå inn i.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter