Sp og SV krever veto mot alkoholreklame

Senterpartiet og SV krever at Norge reserverer seg mot det såkalte TV-direktivet, hvis det ikke på annen måte er mulig å hindre alkoholreklame på norske fjernsynsskjermer.

– Det er ikke noe ønske i Norge om oppmyking av det gjeldende forbudet. Regjeringen må gjøre sitt ytterste for å avverge dette, hvis ikke må den bruke reservasjonsretten, sier Sps Christina Ramsøy til NTB.

Det samme krever SVs Gina Barstad. Hun tror fortsatt det er mulig å få Ap med på laget.

– Dette er et klassisk eksempel på at EØS-avtalen innfører politikk som ingen i Norge vil ha. Ap deler vår motstand mot alkoholreklame, men har ofte et litt annet syn på bruk av reservasjonsretten. Men vi satser på å få med Ap, slik at regjeringspartiene i fellesskap avviser dette, sier Barstad.

Ramsøy mener at situasjonen er annerledes enn ved datalagringsdirektivet, der de to små regjeringspartiene og store deler av opposisjonen ble stående mot et flertall av Ap og Høyre.

– Den gang var det reell, faglig uenighet om virkningene av innholdet i direktivet. Det er det ikke nå, sier Sp-representanten.

Ventil. Ramsøy, som er vara for Lars Peder Brekk, og som sitter i familie- og kulturkomiteen, viser til at reservasjonsretten som sikkerhetsventil ble skrevet inn i EØS-avtalen for å kunne brukes, og at det er irrelevant at regjeringen eventuelt flagger sin andre reservasjon på få måneder.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) orienterte i slutten av mai EU-kommisjonen om at Norge ikke ønsker å innlemme det tredje postdirektivet i sin nåværende form. Det var den første bruk av det som på folkemunne kalle veto, siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

Det er direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT) som åpner for at TV-kanaler med adresse i et EU-land kan sende alkoholreklame myntet på norske seere. Direktivet stammer fra 2007, men er ikke ferdigbehandlet i regjeringen. Både SV og Sp er imot innlemmelse i norsk lov, det samme er KrF.

Fillesak. Venstre deler motstanden mot mer alkoholreklame, men synes ikke saken er stor og viktig nok til å utløse bruk av reservasjonsretten nok en gang. Unge Venstre kaller dette en «fillesak» og sier at alkoholreklame er et tastetrykk unna i en globalisert verden.

Det smutthullet som direktivet inneholder, kan bli brukt av TV3, som sender alt sitt fra London, og TV Norges underkanalene Max og Fem. Disse kanalene kan lovlig begynne å sende alkoholreklame til et norsk marked, hvis regjeringen finner å måtte godta direktivet.

EU presser på, og UDs bilaterale sonderinger med britiske myndigheter for å kunne videreføre forbudet, har ikke ført fram. Dette ble mandag bekreftet av statssekretær Erik Lahnstein (Sp). Dermed er det ikke flere løp å følge.

TV 2, som lever av reklame, har ingen konkrete planer om å flytte noen del av virksomheten til London for å tappe av de store reklameressursene som eventuelt blir åpent det bruk på norske markedet.

Ingen planer. – Alkoholreklame har aldri vært noe stort tema hos oss, og vi har ingen konkrete planer om å flytte ut noen av våre mindre kanaler. Men det er jo et paradoks at de som blir hjemme og overholder norsk regelverk kommer ut som den tapende part, mens de som flytter ut og bruker smutthull i regelverket, henter inn store summer, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2 til NTB.

Indrøy vil ikke gi eksempler på hvilke kanaler det teoretisk sett kunne bli aktuelt for TV 2 å flytte til London, og sier at teknikken ikke er noen heksekunst. Han legger til at hele konkurransesituasjonen vil forrykkes hvis det åpnes for grenseoverskridende alkoholreklame, og at TV 2 nå skal ta denne diskusjonen internt.

SVs Gina Barstad, som er vararepresentant for Audun Lysbakken, sier at forbudet mot reklame er en sentral del av norsk alkoholpolitikk. Hun finner det meningsløst at EU ikke lenger godtar norske argumenter om folkehelsen. Hun forstår også godt at TV 2 finner en slik oppmyking urimelig og vil kreve likebehandling. ©NTB

Mer fra Samfunn