Nyheter

– Solenergi kan forsyne verdens kraftbehov innen 2030

For ti år siden trodde ingen at solenergi skulle bli så rimelig og bli tatt så bredt i bruk som nå.

Solkraftbransjen har hatt en årlig vekst på 40 prosent de siste ti årene. Både kraftselskaper og selskaper som utvinner olje, gass og kull begynner å bli urolige for konkurransen fra solenergi. I fjor var produksjonen på 160 TWh, tilsvarende 1 prosent av verdens totale kraftproduksjon. I Tyskland var andelen 7 prosent av kraftproduksjonen.

– Fortsetter utviklingen i samme raske takt, forsyner solenergi hele kraftbehovet i verden innen 2030, sier Bjørn Thorud, seniorrådgiver i rådgivingsselskapet Multiconsult.

– Utviklingen har overgått alle forventninger og solenergi er i ferd med å bli konkurransedyktig med annen teknologi. Det var det få som så for seg for ti år siden, sier Jens Hanson, postdoktor ved senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo (UiO).

LES OGSÅ: – Politikerne tar ikke klimaproblem på alvor

Gode nyheter

Om en uke drar statsminister Erna Solberg (H) til New York på klimatoppmøte i FN for å se hvordan verdens ledere kan bli enige om en klimaavtale i Paris neste år. FNs klimasjef Christina Figueres har påpekt at lyspunktene ofte drukner i strømmen av dårlig nytt om klimaet og hvor lite verdens ledere klarer å gjøre med det.

– Det er kritisk viktig å 
dele gode historier om handlinger til klimaets fordel. Det inspirerer andre til å ta lignende skritt og kan gi politiske ledere og næringslivsledere støtten de trenger til å vedta lover og satse grønt, sa Figueres i vår.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at solenergi i 2050 kan være klodens største strømleverandør og dekke 27 prosent av kraftbehovet, ifølge publikasjonen To grader – Ny energi. Byrået har vært anklaget for å undervurdere solenergi.

– Det er god grunn til å søke flere kilder enn IEA når man skal se framover. Men heller ikke jeg klarte å forutsi utviklingen i solcellebransjen. Jeg trodde vi skulle få til mye, men ikke så mye som vi nå ser. Det tror jeg mange kan skrive under på, sier Thorud i Multiconsult.

Dro lasset

Jens Hanson og Bjørn Thorud mener det er to faktorer som har har preget utviklingen på solenergifronten:

Kostnadene ved å bygge ut solkraft har gått raskt ned.

Bruken av solkraft har bredt om seg raskt.

– Ny teknologi blir lønnsom først når den blir tatt i bruk og får et marked som er stort nok. Da kommer også forbedringene av produktet, sier Thorud i Multiconsult.

LES OGSÅ: Vil lage drivstoff av CO2 og sol

Han mener at det særlig er Tyskland som har skapt gjennombruddet for solenergi, ved å gi rammebetingelser og velge strategien som på tysk heter Energiewende – en omstilling av energibruken fra atomkraft, kull og andre fossile energikilder til fornybar energi som sol og vind.

UiO-forsker Hanson mener også at Tyskland har spilt en hovedrolle.

– Tyskland var låst inne i en fossil energiproduksjon med mye kullkraft og lite fornybart. På begynnelsen av 1980-tallet var andelen fornybart på 4 prosent. Nå er den oppe i over 20 prosent.

Etter at Tyskland hadde en større politisk prosess, begynte å omstille energisystemet og innførte støtte til dem som vil bygge ut solenergi, har andre land innført lignende virkemidler. Det har økt etterspørselen betydelig. Andre har også begynt å produsere solceller, og Kina har blitt verdensledende på produksjon. Det fikk prisene til å falle mye raskere enn man hadde forventet.

Motkrefter

Thorud er spent på hva som nå skjer i Tyskland, der han også selv bor for øyeblikket.

– Energiewende har også sterke motkrefter i Tyskland. Når kullkraftverk må legge ned og mange mister jobbene sine fordi kraftverkene går med underskudd og taper mot fornybar energi, kan de gode ordningene for fornybar energi bli strammet til, sier Thorud. Han er også styremedlem i Glava Energy Center og tidligere teknologisjef i solenergiselskapet Scatec Solar.

Nye jobber

Hanson ved UiO understreker at fornybar energi skaper mange nye jobber, også utenfor selve produksjonen. Noen må installere solcellepanelene og sette opp vindmøllene også.

– Et av de store spørsmålene på sikt er hvordan man på en mest mulig skånsom måte bygger ned eksisterende industri som kullkraft i Tyskland, samtidig som man utvikler ny energi.

LES OGSÅ: Ber regjeringen bytte gruver mot fornybart på Svalbard

Vannkraft

Norge har ikke hatt et lignende oppsving for solenergi.

– Grunnen er ikke så mye at vi har mindre solinnstråling, men rammene for energisystemet vi har, der solenergi må konkurrere mot vannkraft som er billig og rent, sier Jens Hanson.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter