Sliter med lov om norske krigere

En ny lov for å forby norske fremmedkrigere har vært på trappene en stund. I juni sendte regjeringen et lovforslag ut på høring. Der foreslår de å kriminalisere både rekruttering til deltagelse i væpnet konflikt og egen deltagelse i væpnet konflikt som en del av «ikke-regulære styrker», det vil si såkalte fremmedkrigere.

LES OGSÅ: – Nordmenn som tjenestegjør for Israel er ekstremister

Legeforbud?

Men i utformingen av en ny lov møter man på mange problemstillinger.

– Det norske myndigheter har foreslått er at det å delta i en væpnet konflikt er forbudt. Det er hovedaktiviteten som skal forbys. Og det støter på en lang rekke problemer, forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI)

– Dreier det seg bare om de som faktisk griper til våpen, eller er det andre kriterier. Er det også slik at det gjelder de som reiser ned for å gjøre et arbeid medisinsk? Skal de også rammes? Er det snart forbudt å dra ut i felt som lege og hjelpe det du som lege har forpliktet deg til å gjøre? Nemlig å hjelpe alle mennesker som er i medisinsk nød, uavhengig av hvorfor eller hvor de kommer fra. Da risikerer vi at norsk lovgivning legger en begrensning på det medisinsk-humanistiske imperativ, sier Hellestveit.

LES OGSÅ: Hvem er terrorist og hvem er frihetsforkjemper?

Hun sier at slik forslaget ligger nå så åpner det for at medisinsk personell dekkes av forbudet. Det har også ført til at flere har kritisert lovforslaget, fordi det kan ramme på en måte som ikke var intensjonen.

– Det har vært et åpent lovforslag. Med mange forskjellige alternativer. De har fått til dels kritiske tilbakemeldinger fra mange hold. Det er ikke fordi forslaget er så håpløst i seg selv, men det er et ekstremt krevende område å skulle regulere rettslig for en rettsstat, påpeker Hellestveit.

Kan gjøre unntak

Advokatforeningen har advart mot lovforslaget, fordi de mener det ikke vil påvirke folk med ekstreme holdninger. Riksadvokaten på sin side støtter loven som straffer fremmedkrigere, og vil at regjeringen til enhver tid skal kunne peke ut hvilke konflikter som rammes av loven.

Det er ingen gode idé, mener Hellestveit.

– Dersom dette skal rettsliggjøres, må vi ha nøytrale rettslige kriterier, som ikke skal tilpasses hver enkelt konflikt basert på om vi synes den er bra eller dårlig. Det er en meget krevende diskusjon, som norsk rettsapparat ikke egentlig er egnet til å ta stilling til.

– Men riksadvokaten ønsker jo å åpne for at regjeringen skal kunne gjøre akkurat dette?

– I lovforslaget så ligger det jo et såkalt exitforslag, at Kongen i statsråd kan gjøre unntak. Men det har en politisk effekt hvis Stortinget for eksempel går hen og sier at vi har et forbud mot å delta i krig for en ikke-statlig aktør, men at Kongen i statsråd kan oppheve den hjemmelen for en spesiell konflikt. Det vil politisk være ensbetydende med en oppfordring til norske borgere om å dra. Det ette kan være politisk svært sensitive saker, enten vi taler om allierte eller fiendtlige stater som er imot, sier Hellestveit.

LES OGSÅ: Terrorekspert: Ver merksam på unge som strevar

Juseksperten peker på den kurdiske byen Kobani i Syria, som ligger like sør for grensen til Tyrkia. En by norske kurdere allerede er på plass for å forsvare.

– Skal man da si at norske kurdere skal kunne dra til Tyrkia for å slåss for Kobani? Det er jo ikke sikkert at Tyrkia egentlig er spesielt glad for det. Da kan man si at det kan straffeforfølges med fengsel inntil seks år, og så kan man si at påtalemyndighetene i etterkant kan utøve skjønnsmakt. Den skjønnsmakten vil til syvende og sist bli en form for utenrikspolitikk allikevel. Det er kanskje den beste løsningen, men det er en problematisk oppgave å pålegge rettsvesenet å treffe utenrikspolitiske beslutninger, etter mitt skjønn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Spørretimen

Onsdag må uansett justisminister Anders Anundsen uttale seg om den nye loven. I forlengelsen av reportasjer om norske frivillig i det israelske forsvarets avdeling Sar-El, har Ap-politiker Freddy de Ruiter avkrevd svar fra Anundsen om hvorvidt deres aktivitet vil rammes av en ny lov.

– Etter mitt syn er det langt over grensen, uttalte de Ruiter til Fædrelandsvennen i forrige uke.

Freddy de Ruiters spørmål kommer opp i onsdagens spørretime.