Samlet ja til omskjæringslov

Hele Stortinget ønsker lov om rituell omskjæring av gutter.

Etter flere år på høring og dragkamper i flere partier, får Norge nå en lov om rituell omskjæring av gutter.

I går ble det kjent at hele helsekomiteen på Stortinget støtter regjeringens forslag til ny lov.

LES OGSÅ: Stortinget skal vurdere egenbetaling for omskjæring

– Gledelig. Årlig omskjæres omlag 2.000 guttebarn i Norge – de aller fleste av disse er muslimer. Inngrepene har i stor grad vært utført privat, men nå sikrer Storting at omskjæring blir en del av spesialisthelsetjenesten. Inngrepet kan dermed utføres på offentlig sykehus eller på private klinikker etter avtale med det offentlig.

– Dette er meget gledelig, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn og legger til:

– Denne loven vil gjøre at Norge står frem som et lys blant nasjonene. Det har nærmest vært en kampanje mot omskjæring i Skandinavia, ledet an av Norge. Men det som nå skjer er at omskjæring blir regulert på en god måte.

Negativ høring. Da saken var oppe til høring i stortingskomiteen var det kun organisasjoner som er negative til omskjæring som møtte. En av dem var Barneombudet.

– Dersom vi hadde begynt med denne praksisen i dag, hadde vi da ment det var akseptabelt å skjære i friske guttebarns kjønnsorganer på et offentlig sykehus, spurte fagsjef hos Barneombudet, Camilla Kayed, den gang.

Religiøs identitet. Stortinget har også vurdert på de etiske aspektene ved ritualet, men konkluderer med at omskjæring av guttebarn er «tett sammenvevd med majoriteten av jøders og muslimers religiøse identitet».

De påpeker at rituell omskjæring er et vanlig inngrep i store deler av verden. Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 30 prosent av alle menn på verdensbasis, i alderen 15 år og eldre, er omskåret.

Egenbetaling. Helsekomiteen understreker at rituell omskjæring ikke kan defineres som nødvendig helsehjelp. Det skal derfor ikke fortrenge annen behandling i spesialisthelsetjenesten. I innstillingen er komiteen delt når det kommer til egenbetaling.

Alle ønsker egenbetaling, men flertallet understreker at denne ikke må være så høy at intensjonen i forslaget svekkes – nemlig å hindre uforsvarlig utførelse av rituell omskjæring.

Frp på sin side mener at siden omskjæring ikke er at medisinsk nødvendig inngrep, bør hver enkelt fullfinansiere inngrepet.

– Stolt. – Hva betyr det for dere at alle partiene i komiteen støtter loven?

– Det betyr at vi kan være stolte av landet vårt, sier Kohn.

Mer fra Samfunn