Professor: Misjonen bruker makt mot forskere

De siste ukene har det kommet kraftig kritikk fra lavkirkelige organisasjoner mot det de anser som en liberalisering ved Norges største teologiske utdanningsinstitusjon, Menighetsfakultetet (MF). Rektor Vidar L. Haanes har forsvart seg med henvisning til de fagansattes akademiske frihet.

Nå hevder professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen (NLA) at det i en årrekke har foregått en «skjult styring» ved høyskolen, der enkeltrepresentanter fra eierorganisasjonene har tatt direkte kontakt med enkeltansatte for å irettesette dem faglig og kirkepolitisk. Han mener dette ligger «langt ut over den teologiske rammen i ansettelsesgrunnlaget».

Den nye universitets- og høyskoleloven fra 2005 setter klare rammer for eierpåvirkning. Mens MF er en forening, er flere av kritikerne inne på eiersiden ved konkurrenten NLA Høgskolen (NLA). De største eierne er Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsforbundet og Det Norske Misjonsselskap, som alle har vært med siden oppstarten i 1968.

LES OGSÅ: – Bibelkonservative har blitt mer aggressive

Problematisk eierskap. Professor Jensen vil ikke nevne navn, men svarer følgende på direkte spørsmål fra Vårt Land om hva slags press han har vært utsatt for:

– Enkeltrepresentanter har gått til enkeltansatte og stilt krav til hvordan de skal mene, skrive og opptre kirkepolitisk. Selv har jeg har fått klare henvendelser, for å si det sånn. Det er et vedvarende problem som gjør seg gjeldende i større eller mindre grad uavhengig av tid. Så det har noe med eierstrukturen og eiernes ønske om å styre det akademiske å gjøre.

– Kan du utdype?

– En akademisk institusjon kan ha en grunnleggende verdiprofil, men eierne kan ikke overstyre i saker som går på det faglige innholdet og hvordan undervisningen foregår. Jeg får inntrykk av at enkelte eiere ikke alltid har gode nok kunnskaper om Universitets- og høyskoleloven og NLAs grunnregler.

LES OGSÅ: Forlater MF etter 15 år

'Skjult styring'. Helt siden oppstarten i 1968 har det vært forskjellige spenninger ved NLA i Bergen, ifølge Jensen. Det har vært flere debattrunder der studenter har kritisert skolen for utglidning i bibelsynet. Krav om at eierne i større grad må ta styringen, har vært en gjenganger, ifølge professoren.

Samtidig har det foregått en «skjult styring», hevder Jensen. Han trekker fram en episode fra 1980-tallet som ett eksempel. Jensen hadde kommet til en annen konklusjon enn eierorganisasjonene i et betent kirkepolitisk spørsmål og skrevet en kronikk.

– Det skapte et voldsomt kjør der jeg skulle likeformes med institusjonens posisjon, sier professoren.

Han forteller at eierrepresentanter banket på kontordøren og at han fikk telefoner fra generalsekretærer. Det var særlig Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet som var aktive den gang, hevder Jensen.

– Hvorfor er det problematisk?

– Det er skjult maktutøvelse. Offentlig debatt er bra, men når man begynner å rasle med sablene om at man ikke kan være ansatt om man ikke gjør som man får beskjed om, går det for langt.

– Har du opplevd trusler om ­oppsigelse siden da?

– Nei, ikke så tydelig. Men konformitetspresset er ikke ­borte. Vi skal være lojale mot NLAs verdigrunnlag, men kirke­politisk bruk av eiermakt overfor vitenskapelig ansatte er uakseptabelt.

LES OGSÅ: – Menighetsfakultetet à la Ottosen fantes aldri

Før og etter 2005. Rektor ved NLA, Bjarne Kvam, skiller mellom tiden før og etter den nye Universitets- og høyskoleloven trådte i kraft.

– Som ved MF hadde vi et representantskap som oppnevnte et styre, og det kom signaler fra representantskapet om hva styret­ skulle mene. Og de påvirket, sier han.

Før 2005 kan det godt være Jensen har møtt slikt press, mener Kvam, som også var rektor mellom 1986 og 1992.

– Når det har gått fra enkeltorganisasjoners ledelse og inn mot enkeltpersoner, så har ikke jeg kjennskap til det, fordi det ikke er saker som har vært oppe i noe organ. Det foregikk mer direkte, sier han.

Kvam sier påvirkningen var «mer direkte den gangen».

– Både på godt og vondt. Det førte til et mer direkte engasjement. Men etter 2005 ble styret øverste organet. Punktum.

Avviser strukturproblem. I 2010 ble NLA et aksjeselskap.

– Den eneste påvirkningen eierne formelt har inn mot institusjonen er nå gjennom styrevalg og fastsettelse av vedtekter. Den utøvende makten ligger hos styret og hos rektor. Utover dette er det er i dag ingen direkte, formell påvirkning fra eierne, sier rektor Bjarne Kvam.

– Jensen beskriver dette som et «vedvarende problem». Blir det ikke da irrelevant å snakke om før og etter?

– Spørsmålet er om de har kommet på døren til den ansatte som meningsytrere, eller i et slags embetes medfør, fordi de tror de har en slags formell tilgang. Det er mange sider ved dette som jeg verken kan svare A eller B på. Det er en del av samfunnet vi lever i at en generalsekretær i en åpen debatt går ut, eller via en telefon melder ifra, om at «jeg er uenig med deg» eller at «dette skulle du ikke ha gjort». Jeg tror vi må skille mellom de formelle og uformelle strukturene her.

– Jensen mener eierstrukturen legger til rette for utidig innblanding i det faglige?

– Det vil jeg bestemt være ­uenig i. Både ved MF og hos oss er styret øverste organ.

– Men det ligger vel mer til ­rette for uformell påvirkning når du har eiere?

– Ja, det vil jeg nok mene. En definert eiergruppe vil ha et ­engasjement og en genuin interesse knyttet til dette. Det både ser, hører og leser vi. Men den interessen vil være parallell med departementet sine dialogmøter med de statlige institusjonene. Der får jo de klare signaler om hva som strategisk vil være ønskelig. Vi har møter med generalforsamlingen der vi informerer om hva vi planlegger, og får da signaler. Men formelt får vi ikke signaler om at dere skal gjøre ditt eller datt. Det har styret hånd om.

Ferierektor. Oddvar Johan Jensen, som er professor i kristendom og teologi, stilte som kandidat ved siste rektorvalg ved NLA. Over nyttår tiltrer prorektor for forskning, Erik Waaler, som rektor. Han er på ferie, men skriver i en tekstmelding til Vårt Land at han støtter Bjarne Kvams uttalelser i Dagen 8. august. Der sier Kvam at «det er mulig å være en konservativ teologisk institusjon som praktiserer akademisk frihet. (...) Men det må skje med skjønnsomhet».