Mener taterne fremstilles som dinosaurer

Tillitsmannen i en av de fire foreningene for tater- og romanifolket i Norge har akkurat fått gjenfortalt funnene i undersøkelsen Vårt Land omtalte i går. Den viser at de fem nasjonale minoritetenes situasjon i dag knapt tas opp i de kartlagte lærebøkene i ungdomsskolen og videregående. Når det først gjøres, skjer det i historiefaget.

LES OGSÅ: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

Dinosaurer

Styrelederen i Taternes landsforening kjenner seg sjelden igjen i beskrivelsene av taterne i historiebøkene.

– Vi fremstilles nesten som dinosaurer, som om kulturen vår ikke eksister i dag. Det som står i bøkene er ofte gamle myter og fordommer: fattigdom, elendighet, vold og kriminalitet. Vi er et levende folk med vår særegne levemåte, som har tilført Norge mye gjennom musikk og håndverk, sier Gustavsen.

Han mener det behøves et kunnskapsløft, spesielt i skolebøkene.

LES OGSÅ: Forskere advarer: Mange vet ikke hva antisemittisme er

«Forbrytelser mot menneskeheten»

I 2009 kom Helsingforskomiteen med en rapport om Norges tidligere politikk mot taterne. Den konkluderte med «at overgrepene mot minoriteten inneholdt flere av elementene i den internasjonale, juridiske betegnelsen ‘forbrytelser mot menneskeheten’ og at denne skampletten i nasjonens historie ikke tas tilstrekkelig på alvor.»

Litt senere samme år gjennomgikk Harald Syse ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) samtlige historiebøker brukt i videregående. Bøkene «ville neppe endret noe på konklusjonen,» fastslo han.

Syse valgte å gjennomgå historiebøkene fordi han mente Kunnskapsløftet i 2006 signaliserte en «minoritetspolitisk endring.» Nasjonale minoriteters og urfolks egen kultur og historie ble lagt til historiefaget i ungdomsskolen, fornorskingspolitikken til historiefaget i videregående.

Men selv etter Kunnskapsløftet måtte han i tre av fire historiebøker for tredjeklasse i videregående «lete med lys og lykte for å finne stoff om «nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet», slik det heter i læreplanen.

LES OGSÅ: Tar tilbake fond fra tatere og samer

Ingen statlig kontroll

Syse påpeker at Norge har sluttet seg til konvensjonen om nasjonale minoriteter, og slik er forpliktet til å forsikre seg om at staten har gode læremidler.

– I dag har ikke staten kontroll på dette. De har i hvert fall ikke lenger et kontrollorgan overfor læremidlene, sier han.

At noe står i læreplanens kompetansemål sikrer med andre ord at et tema tas opp i lærebøkene, men ikke hvordan. Det er opp til forlagene.

Må inn i læreplanen

Førstelektor Anne Mari Larsen ved høgskolen Dronning Mauds Minne har arbeidet med å formidle taterkultur til skolebarn siden 2004.

– I læreplanen for barneskolen står det bare at barna etter syvende trinn skal ha kunnskap om nasjonale minoriteter. Problemet er at det ikke står noe spesifikt. Erfaringen er at det dermed vektlegges relativt lite i undervisningen, sier Larsen.

Mange lærere vet ikke at vi har fem nasjonale minoriteter, ifølge forskeren.

– Mange tror at tatere-/romani sitter på gatene og tigger, slik som en del romfolk gjør. Ved lærerhøgskolene er det begrenset hvor mye det undervises i dette, så selv den kommende generasjonen kan veldig lite, sier hun.

Veileder brukes ikke

Larsen mener temaet «absolutt bør konkretiseres mer i kompetansemålene,» og at det bør sørges for at lærerne har ressursbøker som gir klar bakgrunnskunnskap, samt gode veiledere.

– Men så lenge det ikke er et direkte krav å ta tak i dette, så brukes veilederne relativt lite, selv om det finnes gode unntak, sier hun.

Nylig ga ut Utdanningsdirektoratet ut en veileder om de nasjonale minoritetene, der disse selv hadde fått komme med innspill.

– Sannsynligheten for at lærerne har lest veilederen er ikke nødvendigvis så stor, sier Larsen, som forteller at de nasjonale minoritetene ofte ikke blir behandlet enkeltvis i undervisningen.

Dårlig om tatere

1. juni 2015 leverer det offentlige Tater-/romaniutvalget sin utredning.

– Inntrykket så langt er at det er for lite læreressurser og læreplanmål om temaet, og at dette må styrkes. I historiebøkene og i samfunnsfagene behandles det for overflatisk, sier sekretariatsleder Ingvill Thorson Plesner.

I den nye rapporten Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler avdekkes det at når tatere/romani først nevnes i læreverk, er det ofte i oppramsinger av nasjonale minoriteter.

Plesner mener at det er stor forskjell på taternes historiske problemer, og de utfordringene den har i dag.

– Det store problemet er mangelen på kunnskap, for eksempel når det gjelder forskjellen på tatere/romani og sigøynere/romfolk. Gruppen selv opplever å møtes med fordommer.