Mener Dagbladet demoniserer Israel

Norske jøder reagerer med sjokk og avsky på en Dagbladet-tegning som sammenligner Israel med nazi-Tyskland.

Det er tegneren Finn Graff som får sinnene i kok. På den dagen da 1.027 palestinske fanger ble sluppet ut av israelske fengsler i en byttehandel for å få frigitt soldaten Gilad Shalif publiserer Dagbladet en tegning der Graff bruker den samme teksten som nazistene hadde over konsentrasjonsleiren Buchenwald: «Jedem das seine». Fritt oversatt betyr det noe slikt som «Enhver får som fortjent».

– Dette er usmakelig og historieløst. Det er et klart overtramp. Det er demonisering, skriver Erwin Kohn i et leserinnlegg. Han er forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

– Det er vanskelig å forstå Graffs agenda på en annen måte enn at han ønsker å klistre nazistemplet på Israel, skriver Kohn.

VÅRT LAND MENER: Israel hånes med nazistempel

Reprise. Finn Graff gjør ingen forsøk på å bortforklare sin tegning eller bruken av det nazistiske slagordet knyttet til Israel.

– Jeg har brukt den formuleringen mange ganger. Jeg ønsker ikke å skade jøder generelt. Det er den israelske regjeringen jeg ønsker å ramme. Det er den forferdelige okkupasjonen av palestinsk land og trakasseringen av palestinerne jeg reagerer mot.

– Hvorfor bruker du et nazistisk slagord knyttet til staten Israel?

– Fordi jeg synes det passer. I forbindelse med at fangene slippes ut av israelske fengsler, føres de til Gaza. Hele Gaza er et en stor fangeleir. Når de slipper ut av et israelsk fengsel føres de til en fangeleir som også Israel kontrollerer, sier Graff.

Typisk Graff. NRK- og Dagbladet-veteranen Jahn Otto Johansen er blant dem som reagerer på Graff-tegningen.

– Det er typisk Finn Graff å gjøre noe slikt. Hadde denne tegningen vært laget av en jødisk kunstner, hadde ingen rett til å reagere. Men når det er en ikke-jøde som tegner den, blir det veldig upassende, sier Johansen, som i sju år var sjefredaktør i Dagbladet.

Fullstendig bom. Også Vårt Lands samfunnsredaktør Erling Rimehaug kritiserer Dagbladet for å publisere denne tegningen. I en nettleder på verdidebatt.no skriver Rimehaug blant annet:

«Man kan si hva man vil om Israels politikk mot palestinerne. Men å sammenligne den med nazistenes utryddelsespolitikk, er så langt unna mål at det blir fullstendig bom. Dessuten er det en hån mot alle ofre for holocaust.

Spesielt upassende blir dette på en dag da Israel har åpnet sårene hos mange av sine egne innbyggere, som har opplevd at palestinske terrorister har drept uskyldige sivile», skriver Rimehaug, som påpeker at det er tredje gang tredje gang Dagbladet trekker sammenligninger mellom Israel og naziregimet i Tyskland. Han etterlyser at Dagbladets redaksjonsledelse kommer på banen med argumenter.

Ikke nå igjen. Dagbladets sjefredaktør Lars Helle blir oppgitt over kritikken som igjen kommer mot avisens bruk av Finn Graffs tegninger.

– Er de på banen nå igjen? I et åpent og demokratisk samfunn forlanger jeg respekt for Dagbladets rett til å trykke slike tegninger. Finn Graffs tegninger er krasse og spissformulerte. Det har vi ingenting imot. Han har en provoserende strek som forteller med et tydelig språk. Vi må få lov til å publisere slike tegninger uten at vi skal bli stemplet.

– Hvilke vurderinger gjorde du før dere satte denne tegningen på trykk den dagen da tidendes største frigivelse av palestinske fanger ble gjennomført?

– Tegningen illustrerte en kommentarartikkel som problematiserer forholdene i de palestinske områdene. Den var helt på sin plass.

– Hva tenkte du selv før du lot den passere?

– Jeg så den ikke selv. Men denne tegningen er langt unna det jeg ville vurdere å stanse, sier sjefredaktør Lars Helle, som advarer mot at den politiske debatten i Norge etter 22. juli skal bli tannløs.

– Hvis vi ender opp med et politisk ordskifte der det viktigste er å være snille med hverandre, er hele samfunnet på ville veier, sier han.

Smakløst. Den jødiske talsmannen i Norge, Erwin Kohn, avslutter sitt leserinnlegg i Vårt Land med å beskrive Graffs tegning på følgende måte:

– Det er forsøk på en sammenligning som er smakløs, tatt ut av alle proporsjoner og en historisk revisjonisme.

Mer fra Samfunn