Nyheter

Mange asylbarn kunne fått bli

Uklare regler og streng praktisering av regelverket gjør at asylbarn som kunne fått opphold, får avslag.

– Det er mange barnefamilier som kunne fått opphold, men ikke får det, fordi regelverket praktiseres veldig strengt, sier Mari Seilskjær, rådgiver i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Lørdag skrev Vårt Land om russiske Adam Dzortov (9) og hans familie, som ikke får permanent oppholdstillatelse i Norge. Beslutningen er «uforståelig» ifølge Dzortovs leger og advokaten Olga Halvorsen. Advokaten mener Utlendingsnemnda (UNE), som har behandlet saken, hadde hatt full mulighet til å gi familien opphold.

Hun mener loven gir forvaltningen stort rom for skjønnsmessig vurdering av saker. Det fører i praksis til forskjellsbehandling, hevder hun.

LES OGSÅ: Adam får opphold, men bare i ett år

For streng tolkning

NOAS-rådgiver Seilskjær sier at det finnes mange eksempler på saker som praktiseres strengere enn det Barnekonvensjonen tilsier. Det fører til at asylsøkere som kunne fått opphold, likevel får avslag. Seilskjær viser blant annet til Neda-saken, der barnefamilien fra Jordan oppholdt seg i Norge i ti år før de fikk opphold. I tillegg viser hun til flere av asylsøkerne som ble sendt ut av landet i høst.

Ifølge Seilskjær gir loven et for stort rom for tolkning av hvordan innvandringsregulerende hensyn skal balanseres mot hensynet til barnets beste. Det finnes ikke gode nok ordninger for å sikre likebehandling i dag, sier rådgiveren.

Det største problemet er likevel at UNE har lagt seg på en altfor streng linje i tolkningen av regelverket, mener hun:

– UNE har praktisert reglene strengere enn det politikerne i utgangspunktet ønsket. I begynnelsen var UNE mer liberale i tolkningen, men de har strammet inn på praksis i etterkant. De siste årene har de gradvis lagt mer og mer vekt på innvandringsregulerende hensyn.

NOAS-rådgiveren vil endre regelverket for å gjøre det tydeligere.

LES OGSÅ: Øker antallet kvoteflyktninger

Loven endres

Det er også i ferd med å skje. Som en følge av samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp, skal utlendingsforskriften nå endres, med mål om at hensynet til barns beste skal veie tyngre i asylsaker.

Lovforskriften, som har vært ute til høring, ligger for tiden til behandling på justisminister Anders Anundsens bord.

LES OGSÅ: 38 gutter forsvunnet­ fra asylmottak

Uklarheter

Det er viktig at den kommende lovendringen vil gi en presis angivelse av kravene til opphold i saker som berører barns beste, mener Seilskjær i NOAS.

Også UNE ønsker at Justisdepartementet gjør det tydelig om kravene til barns tilknytning til riket skal senkes eller ikke sammenlignet med dagens praksis.

Hva kan uklare regler fra departementets side føre til, avdelingsdirektør i UNE, Ketil Larsen?

– Regler som er uklare eller lite detaljerte, gir større rom for skjønn når de skal brukes på enkeltsaker. Da vil mer være opp til våre beslutningstakere, og det er de klare for hvis det er et politisk ønske. Men det kan lett gi større likebehandlingsutfordringer enn hva man får med tydelige og klare regler, og saksbehandlingen kan bli mer ressurskrevende, svarer Larsen per e-post.

LES OGSÅ: Barns rettigheter forblir papirbestemmelser

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter