‘Møtt med en klam stillhet’

Det gjelder også saklig kritikk, mener skribent og forfatter Ida Marie Haugen Gilbert. Hun opplevde det hun beskriver som en «klam stillhet» da hun blant venner kritiserte det hun oppfattet som «middelaldersk gubbevelde» blant enkelte muslimer. Gilbert vakte tidligere i år oppsikt med kronikken «Flaut å være kristen».

LES SAKEN HER: Våger ikke debatt – frykter hets

Mindre aksept

Onsdag forrige uke ble sluttrapporten fra undersøkelsen Status for ytringsfriheten i Norge lagt fram (se faktaboks). Rapporten er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord.

I rapporten skriver forskerne at «det er mindre aksept for nedsettende ytringer om muslimer enn kristne, uansett hvilken arena det er snakk om.» De kaller forskjellen for «interessant».

LES MER HER: Disse meningene bør du ikke si offentlig

Gilbert tror det er noe i den beskrivelsen:

– Forleden gikk jeg meg vill i Groruddalen da jeg skulle besøke noen venner. Jeg spurte mange konservativt kledde muslimske kvinner om veien, men det var alltid mannen som svarte. Jeg opplevde det som at de overkjørte kvinnene. Etterpå irriterte jeg meg høylytt overfor vennene mine og sammenlignet det med middelaldersk gubbevelde. Det ble etterfulgt av en klam stillhet. Jeg hadde sagt noe som ikke var lov, jeg fikk også høre at jeg var intolerant. Hadde det vært snakk om kristne, ville de derimot ha hisset seg enormt opp over samme sak, sier Gilbert.

LES MER: Kritiserer homofile – stemples som rasister

Majoritetens holdninger

Tallene rapporten bygger på, viser i praksis majoritetsbefolkningens holdninger til nedsettende ytringer om kristne, muslimer, homofile, innvandrere, politikere og religion generelt på ulike arenaer, opplyser Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.

Langt flere synes det er greit å snakke nedsettende om de ulike gruppene når de er «blant de nærmeste» enn på andre arenaer. Men selv på hjemmebane er det kun politikere et flertall synes det er greit å snakke nedsettende om. På alle de andre arenaene er et stort flertall negative til nedsettende ytringer om de kartlagte gruppene.

En større prosentandel synes det er greit med nedsettende ytringer om kristne enn om muslimer. Forskjellen er tydeligst i følgende fora:

* Blant de nærmeste: 40,4 mot 32,2.

* I kunsten: 17,4 mot 9,4.

* I nyhetsmediene. 18,6 mot 10,9.

* I sosiale medier: 16,5 mot 9,3.

LES MER: Religiøse dropper teologi når de diskuterer offentlig

Mange mulige forklaringer

Majoritetsbefolkningen synes vel å merke mindre om nedsettende ytringer om homofile, enn de som rammer muslimer, viser tallene.

– Hvorfor trekkes da forskjellen i synet på negative ytringer om muslimer og kristne fram som «interessant», Arnfinn H. Midtbøen?

– Fordi det reiser interessante spørsmål det hadde vært spennende om noen forsket videre på. Vi vet jo at kristendom og kristne historisk har måttet finne seg i en ganske sterk religionskritikk. Og vi vet at det de siste ti-femten årene har vært mye krutt i religionskritikken rundt islam og muslimer. Hvorfor denne forskjellen?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forklaringene kan være mange og overlappende, mener han.

– Etter karikaturstriden har mange blitt oppmerksomme på hvilken kraft krenkelser av muslimer som gruppe kan ha og kanskje slik blitt mer forsiktige, blitt redd for å krenke. Andre mulige forklaringer kan være at man oppfatter muslimer som en gruppe som diskrimineres og derfor vil være mer forsiktige, eller at folk synes det er mer legitimt å kritisere en majoritetsgruppe enn en minoritet. Det er tre ganske forskjellige, men mulige forklaringer. Svaret har vi ikke, sier Midtbøen.

LES MER: Meninger om pedofili, seksuell lavalder og voldtekt skaper bråk

Forskjellsbehandling

Ida Marie Haugen Gilbert opplever det som at enkeltkristnes omstridte standpunkter kobles til kristne som gruppe, og det i større grad enn for muslimers del.

– Det er kanskje ikke så rart at folk oppfatter kristne som konservative, ettersom kristne ofte synliggjøres gjennom homomotstand og gubbevelde. Men straks homonekt, kvinneundertrykkelse og småting som alkoholforbud har et muslimsk fortegn, blir det snarere uttrykk for en kultur man skal akseptere. Hvis dette kommer fra kristne, er det derimot intolerant, sier hun, og legger til:

– Jeg er jo enig i at dette er intolerant, jeg er enig i kritikken. Men den må kunne rettes mot enkeltmuslimer og islamtolkninger også. Å kritisere en islamtolkning har nærmest blitt likestilt med fremmedforakt. Man er veldig redde for å bli oppfattet som om man kritiserer muslimer som helhet. Men så kritiserer mange uten skrupler kristne som gruppe, og ikke kristendomsforståelser. Det er et paradoks.

LES MER: – Jeg har begrenset meg selv veldig