Kvinnekamp i islams navn

– Det finnes ikke guddommelig eller hellig grunnlag for å undertrykke kvinner i islam. Det er en praksis laget av menn, og den bør endres med samfunnet, sier Dr. Ziba Mir-Hosseini.

Hun var student i Teheran under revolusjonen i Iran i 1978. I dag er hun doktor i sosialantropologi og verdenskjent for sine studier av islamsk familielovgivning og praksis. Hun deltar i debatter om islam og menneskerettigheter verden over. I hennes øyne er det mange som entrer denne typen debatter med underliggende agendaer, der målet er å vise frem sin egen politiske identitet og skape en front.

Produkt av tro

– Mange forsøker å formidle at islam og menneskerettigheter er uforenlige, både i akademia og media. Problemet med argumentene deres er at både menneskerettigheter og religioner er konsepter som ikke er fakta, men produkt av tro. Hva vi legger i dem og hvordan vi bruker dem, vil være avhengig av konteksten vi forstår dem i – vår egen samtid, sier Mir-Hosseini.

Menneskerettigheter

Mir-Hosseini mener, som mange, at revolusjonen i Iran var et vendepunkt for kvinnesynet i islam. Den iranske revolusjonen i 1979 forandret Iran fra et autokratisk, vestlig orientert monarki, til en islamsk teokratisk republikk under Ayatolla Khomeini. Mir-Hosseini var student i Teheran under revolusjonen og så selv hva politikken gjorde med religionen.

– Etter revolusjonen så vi en ny versjon av religionens ansikt, som var totalt forskjellig fra den formen for islam jeg var vokst opp med. Som kvinne var jeg blitt en annenrangs innbygger i mitt eget land, sier hun.

Den iranske revolusjonen var gjennombruddet for et politisert islam, som har blitt inspirasjon for islamister i mange samfunn. Men samtidig med dette vokste det også frem grupper som ønsket å fremme tolkninger av islam som baserte seg på menneskerettigheter.

Kan ikke forsvares

Mir-Hosseini er en av dem. I tillegg til sin egen forskning har hun også vært med å starte organisasjonen Musawah, en global bevegelse for likestilling i muslimske samfunn og familier. Organisasjonen mener det tradisjonelle og patriarkalsk perspektivet på islam ikke kan forsvares i vår tid.

– Islam er rettferdighet. I det 21. århundre finnes det ikke rettferdighet uten likestilling. Det kjemper vi for, sier Mir-Hosseini.

Hun mener mange religiøse og politiske ledere i dag bruker islam som argumentasjon på en selvmotsigende måte og at nøkkelen til endring er å vise det frem.

– De sier at islam gir kvinner alle rettigheter de trenger. Det påstår de, men så ender de opp med å rettferdiggjøre en tolkning og en praksis som er kvinnediskriminerende, sier Mir-Hosseini.

Koranen

Hun mener politiske bevegelser i sin jakt på kontroll har misbrukt Koranen. Mir-Hosseini mener mange bør tenke over hvordan de bruker hellige skrifter. Hun synes altfor mange som omtaler Koranen og andre hellige skrifter, har et feilaktig forhold til Guds ord.

– Koranen er ikke en lovbok. Man kan ikke si at islam sier det ene og det andre. Religioner sier ikke, det er mennesker som sier at de snakker på religionens vegne. Mange har en tendens til å glorifisere religion og glemmer makten og muligheten for maktmisbruk som ligger i den. Religion er ikke bare verdier og prinsipper – religion fører også med seg institusjoner og organisering av samfunnet.

– Mange vil mene at du snakker mot det Koranen sier?

– Jeg har argumentert med mange. Folk trekker frem de tekstene de mener støtter sitt standpunkt og tar ikke med tekster som ville motsagt deres standpunkt. Jeg kritiserer ikke de hellige skriftene, men den menneskelige praksisen og tolkningen vi ser mange steder, sier Mir-Hosseini.

Sharia – en rettesnor

Hun mener det er essensielt å klargjøre forskjellen mellom islamsk lov, gjerne omtalt som sharia, og det som kalles fiqh. Hun beskriver sharia som en rettesnor, som finnes i Koranen og profetens praksis. Fiqh er forståelse, menneskets beslutning om hvordan rettesnoren skal gjøre om til lover man kan følge i det praktiske liv.

– Dette skillet gjør oss i stand til å se patriarkalske lover ikke som «guddommelig sharia», men som utdatert menneskelig fiqh, praksis. Mitt mål er å bringe islam og menneskerettigheter sammen for å legge grunnlaget for en likestilt muslimsk familierett, sier Mir-Hosseini.

– Men har du og andre islamske feminister noen påvirkning på teologiske ledere?

– Jeg tror vi vil ha det, men det tar tid. I dag er det mange muslimske kvinner over hele verden som jobber for dette. Teologene kan ikke ignorere oss i lengden. Men derfor er aktivismen avhengig av god forskning, som kan vise frem nye perspektiver, sier Mir-Hosseini.

Mangfoldet forsvant

Hun mener den muslimske verden har mistet aksepten for det flertydige, at folk tolker religionen ulikt.

– Enkelte muslimske grupper forsøker å fortelle verden at det bare finnes en riktig tolkning av islam. Det er absurd. Det har alltid eksistert mange tolkningsvarianter, akkurat som med andre religioner, sier Mir-Hosseini.

Hun påpeker at religiøs tolkning i stor grad har en maktpolitisk betydning.

– Sterke grupper ønsker ikke at budskapet fra meg og andre islamske feminister skal få komme frem, de vil tie i hjel alternative stemmer, sier Mir-Hosseini.

At alternative stemmer kommer frem mener hun er særlig viktig akkurat nå, med fremgangen til terororganisasjonen IS.

– IS sine tolkninger og politiske ider som de sier er religiøse, er det motsatte av menneskerettigheter. Derfor trenger vi islamsk feminisme mer enn noen gang.

Privat politikk

Hun mener alle religiøse må ha et bevist forhold til sin tradisjon og religion.

– Alle må utfordre det de mener er galt av de tolkninger og praksiser som begrunnes i deres tro.

– Mange her i Norge vil si at religion er en privatsak. At alle må få ha sin tro privat. Er du enig i det?

– Religion er ikke privat. Å si at religion er privat, er det samme som å si at man skal godta det folk sier i religionens navn, uansett hva det betyr i praksis. For feminismen er det private viktig, vi kjemper nettopp for at kvinner skal likestilles både offentlig og privat. Det private er også politisk og må debatteres offentlig.

– Men hvorfor kan ikke likestilling diskuteres prinsipielt, uten å dra inn religion?

– Fordi religiøse mennesker bruker religion som en viktig kilde til ideologi og etikk, men også fordi religion har stor innflytelse på hvordan samfunnet organiseres institusjonelt. Tolkninger og praksis i religion påvirker derfor både den enkelte troende og storsamfunnet.

Feminismen

I dag står de fleste muslimske land langt tilbake når det gjelder likestilling. Men slik har det ikke alltid vært, mener Mir-Hosseini.

– På tusentallet hadde muslimske kvinner mange flere og bedre rettigheter enn det man fant i noe vestlig samfunn. I islam har en kvinne rett til egen økonomi, hun har rett til skilsmisse, ikke likeverdig med mannen, men hun har rett på skilsmisse.

Men da feminismen for alvor startet på 70-tallet, var det sterke grupper som brukte religionen som sitt forsvar. De ville gjøre samfunnene mer ikke-vestlige. Middelklassen, som gjerne var de som var mest likestilte, fikk livene sine drastisk endret. Selv om det vokste frem feministiske tanker også i Midtøsten og blant muslimske kvinner, var det ikke mulig å få innflytelse.

– Likestilling er et nytt konsept blant mennesker. Men i dag er det regnet som en menneskerett. Det er ikke lenger mulig å tenke seg rettferdighet uten likestilling. I vestlige land har samfunnet endret seg og religionen har i stor grad fulgt med. Utviklingen i muslimske land ble ikke slik.

– Hvorfor ikke?

– Blant annet på grunn av kolonialismen. Muslimer og den muslimske kulturen stilte seg i en forsvarsposisjon mot alt vestlig. I tillegg kom sekulariseringen, og det som ble igjen av religiøs lovgivning, var familielovene. Det er derfor systemet ble frosset.

Religiøs feminisme

Den vestlige feminismen var i stor grad en sekulær bevegelse. Mir-Hosseini mener det er viktig å jobbe med likestilling også innenfor det religiøse rammeverket, og at Vestens teoretikere må innse at modernismens tese var gal. Religion forsvant ikke fra offentligheten med moderniteten.

– Fakta er at modernistenes profetier var feil. Religion er i stor grad i det offentlige rom, se bare på Amerika. Dette er virkeligheten, og vi kan ikke bare ønske at religion vil forsvinne. Feminismen som teori må innse dette. Kvinner må kunne frigjøres selv om vi har vår tro, sier Mir-Hosseini.

Selv har Mir-Hosseini mottatt sterke reaksjoner fra både islamske grupper og fra andre forskere opp igjennom sin karriere. På den ene siden anklages hun for å blande religion inn i forskningen, på den andre siden for å forsøke å ta vestlig tankegang inn i islam.

– Men da spør jeg: Er modernitet og likestilling Vestens eiendom? sier Mir-Hosseini.