– Krigen gjør Hamas mer populær

– Når Hamas handler og står på kravene, så øker oppslutningen, sier Hilde Henriksen Waage,­ professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo.

Før konflikten med Israel blusset opp igjen var oppslutningen derimot på et bunnivå, ifølge Midtøsten-forskeren.

[ Hvorfor er det så vanskelig å dele? ]

Upopulære Hamas. For Hamas har falt i anseelse blant palestinerne helt siden de vant valget i 2006 og overtok makten på Gazastripen i 2007. Da var 62 prosent av befolkningen i de palestinske områdene positive til organisasjonen. I vår var situasjonen imidlertid snudd på hodet, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

På Gazastripen var bare 35 prosent positive til Hamas blant innbyggerne.

[ Jøder og arabere nekter å være fiender ]

Får ikke regjere. I fredelige tider synker oppslutningen om Hamas fordi okkupasjonen og blokaden gjør at de ikke oppnår noen av sine politiske og økonomiske mål, ifølge Waage.

– De får aldri ført noen politikk og vist hva de egentlig ville stå for. Vi som følger dem vet jo aldri graden av deres demokratiske eller ekstreme sinnelag, sier hun.

De palestinske selvstyre­myndighetene på Vestbredden er også upopulære, ifølge Waage.

– Fatah har en jevnt synkende­ oppslutning. Palestinerne ser veldig godt at selvstyremyndighetene gir mer og mer, men ikke oppnår noen ting i forhandlinger med Israel, sier Hilde Henriksen Waage.

[ ‘Jeg får også klump i magen av døde barn’ ]

Radikalisering. Midtøsten-forskeren forteller om en økende radikalisering av befolkningen på Gazastripen. De siste ti årene har en rekke andre grupper, som er langt mer ekstreme enn Hamas og Islamsk hellig krig, bygget seg opp på Gaza og blant beduinene i Sinai-området i Egypt, ifølge Waage.

– Ingen har kontroll på dem. Færre og færre tror på fredelig sameksistens, fordi man ikke kommer noen vei med forhandlinger.

Ifølge Pew-undersøkelsen har denne typen holdninger egentlig liten oppslutning. Mens oppslutningen om Hamas har sunket blant palestinerne, uttrykker muslimer flest i Midtøsten økende bekymring for islamistisk ekstremisme.

[ Kampen om røynda rasar på sosiale medier ]

Ulike organisasjoner. Waage understreker at man må skille tydelig mellom organisasjoner som Al Qaida og ISIL på den ene siden, og Hamas og Hizbollah på den andre.

– Førstnevnte har en altomfattende, ytterliggående islamistisk agenda. For Hamas og Hizbollah handler det om lokal motstandskamp, sier hun.

At muslimer flest i Midtøsten er negative til islamistisk ekstremisme, er Waage overhodet ikke overrasket over. At dette skulle være noe å lure på, sier mer om våre egne forestillinger, mener professoren.

– Jeg tror, uten at jeg har belegg for det, at holdningen «muslimer i Midtøsten støtter opp om mer ytterliggående grupper» er rådende i Norge. Dermed vil man anta at dette er noe de støtter fordi de er muslimer. Det er riv ruskende galt, sier Waage, og legger til:

– Når folk i Midtøsten i undersøkelser blir spurt om hva de ønsker å gjøre her i livet, sier et overveldende flertall at de ønsker å flytte rett til USA.

[ Etterlyser kristen etikk i Gaza-debatt ]

Politikk og kultur. Vi må passe oss for å gjøre kløften mellom «oss» i Vesten og «de» i Midtøsten dypere enn den egentlig er, mener professoren.

– Det handler om manglende kunnskap. Veldig ofte henges merkelappen religion og islam på ting som skjer, uten at politiske og sosialøkonomiske forhold diskuteres. Man skiller ikke mellom politikk og kultur, sier Waage.

Mens TV-bildene viser lidelse, ruinhauger og en militant gruppe som kjemper mot overmakten ved å fyre av raketter de vet vil bringe represalier, sitter Midtøsten-forskeren igjen med helt andre bilder fra sine to turer til Gaza.

– For meg er Gaza alle småungene ved FN-skolene som leker i «vestlige» klær og T-skjorter med «vestlige» motiver, sier Waage, som nettopp har kommet hjem fra en familieferie i Jerusalem.

Mens konflikten eskalerte, satt forskeren med familien og så på VM-finalen i en palestinsk ­restaurant.

– I Midtøsten samles man om de samme internasjonale begivenhetene som vi gjør. Vi drakk rødvin. De muslimske gjestene røykte vannpipe – og drakk Coca­ Cola, sier hun.