Nyheter

Krever arbeidslivet ut av EØS

I dag går norske arbeidere i tog for delvis å bryte EØS-avtalen. – Helt urealistisk, mener økonomiprofessor.

«Arbeidslivet ut av EØS – Nei til sosial dumping» er en av de viktigste parolene i 1.mai-togene som i dag går av stabelen over hele Norge.

– Virkelighetsfjernt og snevert, mener økonomiprofessor..

– Viktigere enn noen sinne, mener LOs leder i Oslo.

– Norske regler må ha forrang. Årets 1. mai-tog er det første siden LO-kongressen vedtok at norske arbeidslivslover skal være overordnet EØS-regler. I flere norske byer kommer arbeiderbevegelsen til å samles bak parolen om at arbeidslivet må ut av EØS. Argumentet er at dagens arbeidslivsmodell er truet, og at det blir vanskeligere å bekjempe sosial dumping:

– Vi vil at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang ovenfor EUs regler. Men nå får vi snart håndhevingsdirektivet som snur dette på hodet. Det er kjempeviktig at hele fagbevegelsen nå står sammen om et krav som beskytter våre tariffavtaler mot å bli overprøvd av EU, sier Roy Pedersen som leder for LOs største lokallag i Oslo.

Kritisk fagbevegelse. Håndhevingsdirektivet skal vedtas om kort tid av EU-parlamentet, og vil innføres i Norge som følge av EØS-avtalen.

Selv om kampen mot sosial dumping danner et bakteppe for direktivet, mener Fagbevegelsen at det heretter kan vanskeligere for de enkelte landene å innføre nye ordninger, eventuelt forbedre ordninger de allerede har. Den innebærer at alle nasjonale kontrolltiltak for å hindre og straffe sosial svindel og sosial dumping skal granskes og overvåkes av EU-kommisjonen, som deretter skal avgjøre om de er berettiget og i tråd med EU-retten.

LES OGSÅ: Horne: – Vi risikerer å bli hele Europas sosialkontor

LES OGSÅ: Utlendinger i nød får ikke hjelp

– Katastrofe. – I praksis ser jeg ikke dette som realistisk, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Øivind Anti Nilsen om 1. mai-parolen.

– Hvis arbeidslivsfeltet skulle ut av EØS, måtte avtalen omforhandles i sin helhet. Det er selvsagt mulig å gjøre dette i teorien, men det ville vært en høy pris å betale for Norge. Å sette avtalen til side ville vært en katastrofe for norsk næringsliv.

Nilsen sier han forstår argumentene hos fagbevegelsen, men mener løsningen blir kortsiktig:

– I Norge sier man gjerne at gjestearbeiderne kommer og fører til press mot norske tariffavtaler. Men samtidig drar vi nytte av disse billigere tjenestene og varene. Lavere lønnskostnader fører til at bedriftenes produktivitet øker, og det kommer jo oss som konsumenter til gode. Vi kan godt si at vi skal ha en mer proteksjonistisk holdning, men hva vil dette føre til for bedriftene på lengre sikt? Får de økte lønnskostnader, er det slett ikke sikkert at arbeidsplassene vil overleve, sier Nilsen.

Fri flyt i arbeidskraft er et av hovedprinsippene i EU. Nilsen, som for tiden befinner seg i Tyskland på et forskningsopphold, sier det ikke bare er i Norge at flere stiller spørsmål ved dette prinsippet.

– I etterdønningene etter finanskrisen ser vi krefter som ønsker å sikre egne jobber gjennom blant annet restriksjoner på arbeidsinnvandring. Men jeg tror ikke dette er veien å gå. Proteksjonisme kan føre til at jobbene forsvinner.

Han synes parolen blir sneversynt.

– Så klart skal vi tenke på norske arbeidsplasser, men når vi ser de problemene som de har hatt i Sør-Europa, synes jeg det blir litt snevert. Der står mange utenfor arbeidslivet og vil antakeligvis aldri vil komme inn igjen. Det kan føre til politisk ustabilitet. Og hvis vi hever blikket litt, ser vi at EØS-avtalen, er del av en storpolitikk som sikrer stabilitet. For man har ikke lyst til å begynne å kjempe ned sine handelspartnere.

LES OGSÅ: Flere står utenfor fagbevegelsen – LO er bekymret

Kampklar. Roy Pedersen er ikke med på kritikken:

– Selvsagt kreves det en politisk kamp, men urealistisk er det ikke, sier styrelederen i LO i Oslo.

Han viser til at LO vant striden om allmenngjøringsordningen, som har rast i det norske rettsvesenet de siste årene.

Konkret handlet striden om lønns- og arbeidsbetingelser for gjestearbeidere i verftsindustrien. I følge NHO og verftene var prinsippet om at tariffavtalene skal gjøres almenne, bare i tråd med EØS-retten dersom dette var nødvendig for å ivareta «offentlig orden».

– Der måtte NHO og verftene gjøre retrett etter at ulike rettsinstanser helt opp til høyesterett hadde slått fast at det var de norske reglene som skulle gjelde, sier Pedersen.

LES OGSÅ: LO oversetter Høyrespråk.

Tøff sak. Men EØS-avtalen har vært en tøff sak i LO det siste året. LOs største forbund, Fagforbundet, ville ha kongressen til å gå lenger. Daværende leder Jan Davidsen, ønsket at kongressen vedtok et krav om å avvikle EØS-avtalen på arbeidslivsområdet. Fellesforbundet ville derimot holde fast på EØS-avtalen - også på arbeidslivsområdet. Fellesforbundets leder Arve Bakke fremmet derfor et kompromissforslag som sa at lover som følger opp norske forpliktelser i FNs arbeidslivsorganisasjon ILO, skulle være overordnet EUs regler i tilfelle konflikt.

Det endelige vedtaket innebar at også norske lover skulle ha forrang for EU-regler. Dette er omstridt fordi det går på tvers av hva Norge har skrevet under på i EØS-avtalen. Der heter det at EØS-regler skal gå foran nasjonalt lovverk.

– Hvorfor er dette en vanskelig sak for LO?

– Fordi det i utgangspunktet er ulike meninger i LO om selve EØS-avtalen. Det siste vedtaket er det mest kritiske vedtaket om EØS som noen kongress så langt har tatt, og det er ulike meninger om veien videre. LO i Oslo mener vi bør avslutte hele EØS-avtalen, og krever at den isteden erstattes av handelsavtaleordninger, sier Roy Pedersen.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter