Høyre: Vil frata kirken vigselsretten

Høyre vil la bare staten ha vigselsrett. Tros- og livssynssamfunn blir bare seremonimester.

Det går frem av utkastet til nytt partiprogram som Høyre presenterer tidlig i neste uke. I dette endrer partiet syn på vigselsordningen, etter en lang, intern runde i partiet.

– Staten vil med forslaget overta alt «papirarbeidet» og de juridiske sidene. Men folk vil også i fremtiden kunne feire et kirkebryllup akkurat som i dag, forklarer nestleder Bent Høie.

Han mener det er gode muligheter for at Høyres nye vri blir en del av en fremtidig regjeringsplattform.

Kompromiss. Høie leder Høyres programarbeid og staker ut en mellomvei i spørsmålet om fremtidig vigselspolitikk. Partiets livssynsutvalg – ledet av teolog og Høyre-veteran Inge Lønning – foreslo i vinter innføring av obligatorisk borgerlig vigsel.

Men det vil neppe samle bredt i Høyre. I det nye programmet vil det derfor hete:

• De juridiske sidene av ekteskapet gjøres til en statlig administrert ordning, slik som prøvingen av ekteskapsvilkårene allerede er.

• Tros- og livssynssamfunn skal ha frihet til å sette egne krav til velsignelse og seremoni rundt ekteskapet, men ikke lenger ivareta en vigselsrett på vegne av staten.

Slik blir prosessen. For par som vil gifte seg, mener Høie det kan arte seg slik:

• Man henvender seg først til det offentlige, eksempelvis byfogden, for å få prøvd og godkjent ekteskapet.

• Dernest velge seremoniform: De som ønsker, kan henvende seg til statskirke eller et annet trossamfunn for å få markert bryllupet.

• Ordningen med borgerlig vigsel vil bestå. Dermed kan de som ønsker en nøytral seremoni av dette slaget, få det som før.

– Og de som hverken ønsker borgerlig eller kirkelig markering, kan nøye seg med bare den obligatoriske registreringen av giftermålet, sier Høie.

Frihet mot staten. Det er flere grunner til at Høyre vil ha nyordninger. Først trekker Høie frem behovet for å sikre trossamfunnets selvstendighet:

– Staten skal ikke kunne pådytte dem ordninger de ikke vil ha, sier Høie.

Det vil blant annet bremse eventuelle offentlige fremstøt for å tvinge frem kirkevigsel for to av samme kjønn.

– Dagens vigselsregler gjør dessuten at nye trossamfunn her hjemme kan få myndighetsutøvelse de ikke før har hatt, påpeker Høie.

Høyre presenterer det nye programforslaget tirsdag. Deretter skal det på høring i partiet og vedtas formelt av landsmøtet neste vår.

– Det kan vekke reaksjoner at et nettopp et konservativt parti vil snu på en lang, kirkelig tradisjon i samfunnet vårt?

– Det er delte meninger i Høyre, vi velger å være i forkant. Det er egentlig god konservatisme vi legger opp til, nemlig «forandre for å bevare», svarer Høie og vektlegger at samfunnet rundt oss endres:

Bryllupspolitikk. Den norske kirke har kurs mot selvstendighet – og en rekke nye og svært ulike trossamfunn kommer til.

Når Høyre nå endrer politikk, kan forandringer i «bryllupspolitikken» være nærmere enn på lenge. Høyre er størst på ikke-sosialistisk side – og i et regjeringssamarbeid vil partiets syn veie tungt.

Men også blant partnere kan det være endringsvilje: Venstre har lenge gått inn for obligatorisk borgerlig vigsel. Frp stiller gjerne representantene fritt i saker med kobling til religion og livssyn.

Regjeringsplattform. Også i KrF er det oppmykning på gang. I programutkastet deres foreslås det utredning av en ny samlivslov.

– Endringer i vigselsmyndighet kan altså bli en del av en borgerlig regjeringsplattform?

– Det er det muligheter for. Men diskusjonen om endringer i vigselsregler pågår også innad i Den norske kirke. Kirkens egen diskusjon vil være avgjørende for form og hurtighet i denne saken, svarer Høie.

I partiets formuleringer om ekteskap, heter det at partiet vil opprettholde en felles ekteskapslov «mellom mennesker av ulike eller samme kjønn».

– Den nye ekteskapsloven er solid, påpeker Høie.

Positiv biskop. Høyres ekteskapspolitikk blir møtt med positive holdninger i kirkelige organer.

– Siden ekteskapet er en borgerlig institusjon, er jeg grunnleggende enig i at det er det offentlige som skal ha det formelle arbeidet knyttet til ekteskapsinngåelser, sier biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg. Hun er imidlertid rask til å poengtere at en slik nyordning ikke må gjøre det lettere for myndighetene å påtvinge kirkesamfunn ritualer for samkjønnede ekteskap.

Fornuftig. – Men hvis vi får en ordning der det er opp til kirkene selv om avgjøre hva slags ritualer de skal bruke til å velsigne det inngåtte ekteskapet, synes jeg dette høres ut som et fornuftig forslag som det er grunn til å se nærmere på, sier Tunsberg-biskopen. Hun presiserer at hun mener at alle bør be om forbønn for sitt nye ekteskap.

– Borgerlig ordning. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd styrer en organisasjon som spriker i synet på ekteskapets status. Den katolske kirke seg på ekteskapet som et sakrament, mens de fleste andre medlemskirkene mener at det er en borgerlig ordning.

– Jeg tror nok ikke det er mulig at våre medlemskirker snakker med én stemme i en slik sak. Men selv om vi nok er uenige om teologiske spørsmål, tror jeg det er stor glede over et forslag som utelukker offentlig innblanding i det enkelte trossamfunns holdning til for eksempel ekteskap mellom to av samme kjønn, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd.

Skeptisk brudgom. På lørdag skal Karen Margrethe Carlsen og Frank Røste gifte seg i Sauherad kirke. Den kommende ektemannen har lite til overs for forslag som rokker ved kirkens rolle i ekteskapsinngåelsen.

– Vi ønsker Guds velsignelse over vårt ekteskap. Derfor skal vi vies i kirken. For oss ville det vært unaturlig at vi først måtte innom på et offentlig kontor, sier Røste.

Les hele saken i Vårt Lands papirutgave torsdag.

 

 

Høyre-program
  • Neste uke slipper Høyre utkast til nytt stortingsprogram. Det skal diskuteres lokalt i høst og vedtas i mai neste år.
  • Det konservative partiet har jobbet grundig med å utvikle ny livssynspolitikk som kan samle i en flerkulturell tid.
  • Noen foreløpige vedtak ble gjort alt i vår. Blant annet skal Høyre fortsatt bygge på «det kristne kulturgrunnlaget», samt ønske «likeverdig sameksistens» av livssyn.
Mer fra Samfunn