Forsvaret vil ha feltimamer og felthumanetikere

Naturlig etter skillet mellom kirke og stat, mener feltprestleder.

Et internt utvalg i Forsvaret foreslår å ansette imamer og humanetikere på lik linje med feltprester.

– Når statskirken er opphevet, kan ikke lenger vår tilknytning til Den norske kirke forankres i Grunnloven. For å kunne være en tjeneste som kan gi et godt tilbud til alt forsvarspersonell, anbefaler vi en modell er også andre religioner og livssyn inkluderes, sier oberstløytnant pg fagsjef Nils Terje Lunde i Feltprestkorpset til Aftenposten.

Ambulerende imam. Målet er ikke at forsvaret skal bli religionsnøytralt, men tilrettelegging av tros- og livssynsutøvelse for alle.

– Religionsutøvelse er ikke religionsnøytralt. Retten til å utøve sin religion er det sentrale poenget med å ha et Feltprestkorps. Da må Forsvaret tilrettelegge for slik religionsutøvelse, så dette er egentlig snakk om religiøs likebehandling heller enn religionsnøytralitet, sier Lunde.

Med dagens ordning legger feltprestene til rette for at soldater med andre tro også får egnede tilbud. Utvalgets forslag kan føre til ambulerende imamer og humanetikere i felten, for å dekke minoritetenes religiøse behov.

KrF positive. Imamenes inntog i Forsvaret ønskes velkommen av KrF. Dagfinn Høybråten, utenrikspolitisk talsmann, mener de praktiske behovene må være styrende.

– Soldater har åndelige behov. Tjenesten stiller dem til tider overfor eksistensielle spørsmål. Da er det viktig at alle får hjelp, uansett behov, sier han til Vårt Land.

Den tidligere KrF-lederen er imidlertid skeptisk til argumentet om at skillet mellom kirke og stat fordrer endringer i det religiøse tilbudet til soldater.

– Dette er en merkelig argumentasjon. Vi har fortsatt en folkekirke som er forankret i grunnloven, selv om den nå har selvstyre, påpeker Høybråten.

– Diskutert for lite. Gunnar Mindestrømmen, leder for Presteforeningen, tror imidlertid at en prinsipiell gjennomgang av prestenes rolle i offentlige institusjoner etter kirkens løsrivelse fra staten, nå er viktig.

– Presters tilstedeværelse ved universiteter, i helsevesenet, kriminalomsorgen og Forsvaret har tradisjonelt sett vært delvis begrunnet ut fra statskirken. Selv om feltkorpset er det offentlige organet som har jobbet mest med spørsmålet om hvordan prestetjenesten skal løses i det offentlige, har det har nok vært for lite prinsipielle refleksjoner og diskusjoner på dette området, sier Mindestrømmen.

Prestelederen frykter ikke konkurransen fra humanetikere og imamer.

– Vi er genuint opptatt av at enkelmenneskers åndelige behov skal bli møtt, og at folk kan få hjelp med sin åndelige dimensjon i tilværelsen. Derfor kan vi vanskelig være prinsipielt imot imamer i forsvaret, sier han.

Mer fra Samfunn