Båndsalat servert med rørleggersprekk

For deg som er under 30: Båndsalat er ingen pirrende pastarett, men et nyord av gammelt merke. Rørleggersprekk er også en gammel kjenning som får plass i boka «Nyord i norsk».

Båndsalaten (lydbånd som tyter ut og lager ugreie, VG 1977) er blant 10.000 oppslagsord med angivelse av hvor og når det dukket opp første gang. Her dokumenteres nyheter i ordforrådet i årene 1976-2005, som «rørleggersprekk» (synlig rumpesprekk over bukselinningen, på svensk Jällivare-häng). Den kom første gang til syne i VG i august 1998, ifølge boka. Forrige utgave av «Nyord i norsk» kom i 1982 og dekket tidsrommet 1945-75.

Boka viser hvordan samfunnsutviklingen har satt spor i språket. For eksempel har innvandring, økt likestilling og teknologisk utvikling gitt oss nye ord – for eksempel calzone, pressetalskvinne og musesyke. Mer alvorlige sykdommer dukker stadig opp – HIV-positiv sto første gang hos nyhetsbyrået NTB i 1986. Senere ble ordet vanlig med små bokstaver.

– Nye ord kommer stadig til. Noen av dem er døgnfluer, men andre slår så godt rot at det er vanskelig å forstå at de ikke alltid har vært en del av språket vårt, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.

Mest norsk. Det er Universitetet i Oslo og Språkrådet som har samlet nyordene, mens hovedredaktørene Tor Guttu og Boye Wangensteen har hatt arbeidet med å sile ut hvilke som skal få være med. Et møysommelig arbeid blant millioner av ord. Hovedregelen har vært at ordet får 10-15 treff i mediearkivet Atekst, som omfatter NTB og de fleste norske aviser. Det viser at ordet er i bruk til en viss grad. Fra starten i 1998 har Norsk Aviskorpus vært et svært godt hjelpemiddel, en database med alle nyord fra en rekke norske aviser.

Mange tror at nyord først og fremst kommer fra andre språk, særlig engelsk. Dette ser ikke ut til å stemme, sier redaktørene.

– Nei, de aller fleste nyord er faktisk gamle kjente. De består av to eller flere kjente ord som er satt sammen til et nytt ord. Filologisk ikke så interessant, smiler Guttu. Både han og Wangensteen er nestorer i norsk ordboksarbeid, begge nylig pensjonert.

– Da er det mer spennende med kjente ord som får ny betydning, det er snadder. Ta for eksempel «fokus». Helt siden 1960-tallet har betydningen forskjøvet seg, og nå kan det jo bety nesten hva som helst, sier han.

Galt. Likevel skal man ikke lete lenge i boka for å finne utenlandske ord, særlig navn på mat og drikke som får et stadig mer internasjonalt preg. Tacoskjell (1990), shot (1992) og caffè latte (1988). Sistnevnte står med fire ulike skrivemåter, og redaktørduoen er tydelige på at de beskriver situasjonen, de prediker ingen spesiell form for rettskrivning.

– Det er en del galt språk i denne boka. Og så må vi nevne et ord som trolig forsvinner i neste utgave, det er sjampis, sier Guttu.

Det viste seg nemlig at ordet slett ikke var nytt, men sto å lese i Riksmålsordboken fra 1930-tallet, bare stavet med ch. (©NTB)

Mer fra Samfunn