Tvunget til enighet

Pressekonferansen på Stortinget ble riktig nok utsatt, men gruppemøtene gikk tross alt raskt unna da Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande presenterte resultatet av budsjettforhandlingene i formiddag.

For den vanlige stortingsrepresentant har det vært en tre ukers ørkenvandring. Utålmodigheten har meldt seg, og det var ikke vanskelig for partilederne å få gjennomslag for det endelige forhandlingsresultatet hos partifellene.

Men stemningen er på ingen måte kjempehøy i noen av de politiske leirene. Den gemyttlige tonen fra fjorårets regjerings- og samarbeidsforhandlinger er det ikke mye igjen av. Budsjettet for 2015 viser at det er fire partier som er blitt tvunget til å bli enige. Ordene var sterke før valget i 2013. Det skulle tatt seg ut om de borgerlige gikk på en mine bare etter ett år.

For Venstre ble frysingen av bensinavgiften tung å svelge. Dette var en så viktig symbolsak for Fremskrittspartiet at partiet gikk med på mange andre miljøsaker, som er småseire for et parti som Venstre som vil holde høy miljøprofil.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mellompartiene opplever at de har gjort det «som gjerast kunne». De fire forhandlingspartene er passe misfornøyde med totalresultatet. Men hver på sin kant har de sikret seg de nødvendige fotavtrykkene, et begrep som er blitt en gjenganger i politikernes kommentarer denne høsten.

Dette preger hele budsjettet. Det blir noen inkonsistenser når hvert parti slåss drabelig for å få sine viktige saker inn.

• Høyre har fått redusert formuesskatten, men langt fra så mye som ønsket

• Frp kan skilte med en frossen bensinavgift, men ellers er det langt mellom de symbolske seierne

• Venstre har dratt mange miljøsaker i en retning som de er tilfreds med

• KrF kan igjen vise til at et norsk statsbudsjett ikke bare handler om hva nordmenn skal få mer av i egne lommer. Bistandsprofilen er ivaretatt, og 500 kvoteflyktninger er inne i budsjettet.

[ Diskutér på Verdidebatt! ]