Nyheter

Syndebukker med uflaks

Behovet for syndebukker øker overalt i samfunnet. Merkelig nok er det ofte de
 beste som ofres.

Den tidligere treneren for landslaget i fotball, Åge Hareide, smiler fra øre til øre. Malmø FF, som han nå er trener for, har klart å kvalifisere seg for gruppespillet i Champions League. Hareide ­sier det han har opplevd i Malmø er «så stort at han har fått tro på mennesket igjen». Han har det med å ta store og svulstige ord i bruk. Da han i sin tid i flere uker vinglet fram og tilbake og lurte på om han skulle bryte kontrakten med Rosenborg for å bli trener for landslaget, uttalte han at han hadde «vært i helvete». Nå er han tydeligvis i himmelen. Hareide som ble sett på som et unikum av en trener da han ble landslagssjef i 2003, trakk seg i 2008 etter at landslaget ikke hadde vunnet en eneste kamp det året. Det ble opplest og vedtatt i mediene at det var Hareide som var problemet. Et landslag som bare taper, må ha en syndebukk. Hareide ble også gjort til syndebukk i Viking og måtte slutte som trener i 2012. Men så var det Malmø da, som fikk det for seg at en mann velkjent med motvind og som hadde­ passert 60, kunne gjøre nytten. Sparket og hyllet, utskjelt og geni -forklart. Hareide vil si at han er den han alltid har vært.

Rosenborg sliter

I Rosenborg sliter de ennå med «hullet etter helten», Nils Arne Eggen, som for tolv år siden ga seg som trener. På denne tiden har elleve personer vært innom som trener for et lag der deler av miljøet får nervøst sammenbrudd hver gang de taper en kamp. Omtrent halvparten av trenerne har fått sparken. Nå er de lei av å skifte trenere uten at det hjelper. Det må være sportsdirektør Erik Hoftun­ som er problemet, ropes det. Han kan fort bli den neste som blir sendt ut i ørkenen for å sone for at de blir banket av Molde og kanskje ikke klarer medalje i ­serien i år.

Selv om det er få yrkesgrupper­ som får så ofte sparken som fotball­trenere, klarer de mest profilerte seg bra. Det er ingen hemsko med tanke på ny trenerjobb om det står «fikk sparken» et par steder på CV-en.

I næringslivet sparkes det sjefer i tide og utide. Så ille som i toppfotballen er det riktignok ikke. I Orkla brukte eiere og styret flere­ år på å få ut Jens P. Heyerdahl d.y og hans støttespillere fordi de hadde en så sterk posisjon i toneangivende miljøet. Landets rikeste,­ John Fredriksen, gjør slikt unna på noen timer. Det kom som lyn fra klar himmel da en av landets dyktigste kvinnelige toppledere, Åse Aulie Michelet, ikke fikk mer enn timer på seg for å rydde seg ut av direktørkontoret i Marine Harvest. Ansatte forsto null og tok til tårene.

Kollektiv uforstand

Fullt så raskt gikk det ikke for seg i Sjømannskirken. Der brukte styret i det minste et par dager før de ansatte fikk sjokkmeldingen om at Audun Myhre måtte slutte. Han ble gjort til syndebukken for problemer han forsøkte å løse. Styret i Sjømannskirken kunne med rette betegnes som et profesjonelt styre. Her manglet det ikke på flinke folk. Allikevel ble de rammet av kollektiv uforstand. Styret innså heldigvis raskt at de hadde kjørt seg selv i grøfta og trakk seg. Nye koster har overtatt. At Myhre­ kommer tilbake, er lite sannsynlig. Myhre er dyktig og bør hankes inn til en ny lederjobb før heller enn senere.

I en større kristen organisasjon fikk toppsjefen alvorlige problemer innad. Det kunne ikke fortsette slik. Han gikk tilbake til ­ledergruppen og sa: «Jeg har gjort feil, jeg har mine sterke og svake sider, det er sider ved denne jobben jeg makter for dårlig, men jeg tror jeg kan gjøre endringer, tror jeg har mer å gi, kan dere hjelpe med til å bli en bedre leder? Kan vi få til noe sammen?». Det ble et vendepunkt.

Før sjefer må slutte, bør de få anledning til å komme på sporet igjen. Nøkkelen for at det skal kunne skje, er at lederen viser ydmykhet, tar selvkritikk og er i stand til å endre måten en selv opptrer på.

Om en leder lykkes, avhenger selvsagt av ens dyktighet og at en har nok energi og motivasjon. ­Like viktig er det at en har mulighet for å skaffe seg gode medarbeidere. I et arbeidsliv kan det oppstå situasjoner som blir så krevende at det kan være en fordel, nærmest nødvendig, å taue inn en ny leder som kan starte med blanke ark.

En faktor som er lite påaktet som forklaring på hvorfor noen ledere gjør det bra og andre dårlig, er tilfeldighetene. Det er ofte slik at de som står fram som vellykkede leder, vil si at de i en ­bestemt situasjon hadde­ flaks. Hadde de hatt uflaks, kunne­ de like godt havnet blant syndebukkene.­

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter