Nav på sotteseng

Mai-Lis Pettersson driver en ­liten stoffbutikk i Sandvika. I sommer begynte det å strømme penger fra Nav inn på kontoen hennes, som hun ikke skulle ha. Hun ringte og sa ifra. Det var som å snakke­ til katten. Utbetalingen fortsatte å renne inn i strie strømmer. Til slutt hadde Nav satt over 200.000 kroner inn på kontoen hennes. Hun ba tynt både den ene og den andre om å få en konto hun kunne føre pengene­ tilbake­ til. Men nei. Til slutt stengte­ hun butikken, trakk ­kølapp hos Nav og forlangte at det ble 
ryddet opp.

Men da fikk hun beskjed om at de ikke kunne hjelpe, for hun hørte til Nav i Røyken og ­butikken lå i Sandvika. Hun dro hjem og skrev brev til Riksrevisjonen og Nav med beskjed om hvor pengene kunne hentes. Da ­Asker og Bærum Budstikke ringte Nav-sjefen i Bærum, Edel Hegerholm, kunne hun ikke annet enn å legge seg flat. Få dager etter, ­eller tre måneder etter Petterson sa ifra første gang, fikk hun et kontonummer.

Tilfeldig? Neppe. Noen dager seinere kunne Budstikka fortelle om Nav som skulle sende 234.000 til Statens Pensjonskasse.­ De endte på Marianne Gløersens konto istedenfor, minus 80.000 kroner i skatt. Pensjonskassen nektet å ta imot 154.000 kroner fra Gløersen og på Nav falt de fullstendig i staver. Gløersen­ hadde­ ikke 80.000 som hun kunne­ «legge­ ut for Nav». Hun ble fortvilet over å bli krevd for penger hun ikke hadde og kontaktet advokat. Det endte med en advokat­regning på 32.000 kroner som hun ba Nav dekke. Etter 18 måneder fikk hun nei. Da var advokatutgiftene økt til 60.000 kroner.

LES OGSÅ: – Invaderende og mistenkeliggjørende Nav-kontakt

Kontonummer i sikte

Steinar­ Haukland, enhetsleder ved Nav i Akershus, kan fortelle at det finnes et kontonummer som kan brukes til feilutbetalinger og at det nå er lagt ut på Navs hjemme­side.

– Vårt inntrykk er at kontonummeret etter hvert er godt kjent blant våre ansatte, men vi kan tydeligvis bli bedre på dette, sier han til Budstikka.

Slik snakker en leder i en etat der noe er riv ruskende galt. Det er lett å gjøre feil. Navs problem er at de avslører en evne til å ­løse problemer og feil som ligger nær null.

Arbeids- og sosialminister ­Robert Eriksson bør skrive et brev til de to kvinnene, si at det er en skam at staten opptrer som i disse to tilfellene og sørge for at Gløersen får dekket sine advokat­utgifter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Eriksson strever med å ikke miste kontrollen over Nav. I år har han sendt hele syv supplerende tildelingsbrev med ­detaljert beskjed om hva Nav skal foreta seg og prioritere. Og det skjer i en regjering der kommunal- og moderniseringsminister Jan ­Tore Sanner nærmest garanterer at det skal detaljstyres mindre enn ­under de rødgrønne. Eriksson­ er så på tuppa overfor Nav at han ­neppe kan dy seg for å sende ­noen ekstra instruksjoner med årets julekort.

Nav-sjef Joakim Lystad later som om han synes det er kjempefint at Eriksson henger over ham sent og tidlig. Han kan ikke annet. Skal han beholde jobben i Nav, gjelder det å opptre hundre prosent som statsråden ønsker.

LES OGSÅ: Eriksson står på sitt – vil innføre aktivitetsplikt

700 millioner tapt

For noen måneder siden måtte Nav skrote et stort IT-prosjekt kostnadsberegnet til over tre milliarder kroner. Over 700 millioner forsvant dermed ut av vinduet. For to uker ­siden måtte IT-sjefen slutte. Lystad spekulerer dag og natt på hvordan han skal finne veien ut av jungelen. Etaten bruker over 300 ulike datasystemer, og minst ett av dem ble utviklet i den digitale stein­alderen, altså på 1970-tallet.

Riksrevisor Per Kristian Foss leverte i oktober en rapport der det pekes på at Nav gjør for mange feil, det går for sakte og IT-systemet er langt under pari. Han spår en alvorlig krise om få år.

Robert Eriksson har nedsatt en ekspertgruppe som skal forsøke å finne en vei ut av uføret. Når Nav har problemer med IT, skyldes det at organisasjonen er så kompleks. Nav er alle velferdsordninger samlet på et sted og med en salig blanding av statlig og kommunalt ansvar. Det er mulig Eriksson må be om å få låne hjernen til Magnus Carlsen noen uker og se om han kan tenke ut noen lure trekk.

Politikerne ble advart om å konstruere en bastard som Nav, men tanken om at befolkningen skulle kunne forholde seg til én saksbehandler som ordnet opp i alt, var så skjønn at de bare måtte­ forsøke. En fastlege, en tannlege og en Nav-kontakt – det var alt hver av oss skulle trenge. For alt for mange er denne Nav-saks­behandlerne blitt et mareritt.