Krevende å la åndene være høringsinstans i byggesaker

VG meldte onsdag at avdelingsdirektør Kjersti Sandvik i Statsbygg, sametingsdirektør Rune Fjellheim og flere andre representanter fra byggherre og leietaker hadde tilbrakt natten i en lavvo i Karasjok, på stedet der Sametingets nye kontorbygg skal stå.

LES MER: De 'underjordiske' måtte godkjenne kontorfløy

– Åpent sinn. Bakgrunnen var at man ifølge samisk tradisjon må spørre de «underjordiske» om lov før man kan ta i bruk en bygning eller et landområde. Dersom man har sovet godt, betyr det at man har fått aksept fra åndeverdenen. En urolig natt indikerer det motsatte, og man bør finne seg en annen tomt, skrev avisen.

– Både Statsbygg og jeg har respekt for denne samiske tradisjonen, og stiller med et åpent sinn. Og så håper jeg på en god natts søvn, sa Sandvik til VG tirsdag kveld.

LES MER: Ånde-test får ros fra kirken og refs fra Frp

Mangfold. Det er i utgangspunktet fortjenstfullt at Statsbygg på denne måten tar hensyn til den lokale kulturen. At det religiøse landskapet de senere årene er blitt mer mangfoldig og kanskje derfor også mer synlig, har utvilsomt bidratt til at mange trår forsiktigere på dette området.

Det kan skyldes genuin respekt for andres tro, men det kan også bunne i redselen for det bråket som oppstår dersom man trår feil – eventuelt en kombinasjon. Noen ganger blir det likevel bråk uansett, som da et bilde av en gris ble fjernet fra veggen på barneavdelingen på et sykehus i Kristiansand – av hensyn til muslimske pasienter og pårørende. For hvorfor skulle minoritetens aversjon mot svin være viktigere enn det faktum at nordmenn flest har et helt utmerket forhold til dette meget grillbare dyret?

Reinsdyrblod. At en representant for Statsbygg tilbringer en natt i lavvo bør derimot ikke være noen stor sak, uansett hvor man står i spørsmålet om åndeverdenens plass i en høringsprosess i utbyggingssaker.

– Det er noe med å vise respekt for oppdragsgiveren, sa Sandvik til Vårt Land etter å ha sovet godt i lavvo.

Det er lett å snakke om respekt når det eneste som kreves er en sovepose. Heldigvis for Sandvik tilsa ikke tradisjonen at jorden måtte stenkes med 15 liter reinsdyrblod fra egen slakt eller at byggherren måtte utføre en rituell dans iført kun ravnefjær på hodet.

Som mitt konstruerte og outrerte eksempel illustrerer, er ikke respekt for andres tro et spørsmål som kan besvares med ja eller nei, men en balansegang der man må ta hensyn til det nevnte religiøse mangfoldet i samfunnet, men også til sin egen integritet.

LES OGSÅ: – Sikkert noen som synes det er tullete

Salmedilemma. Respekt for andres tro kan fort gli over i deltakelse. Det vet alle ikke-troende som har vært på konfirmasjonsgudstjeneste og plutselig har måttet ta stilling til om salmeteksten innebærer en bekjennelse eller om det bare er ord på en melodi.

Og som grisebildesaken på Sørlandet viser: Å ta hensyn til noens religion kan noen ganger signalisere at andres følelser og kultur ikke betyr noen ting.

[ Diskutér saken på verdidebatt.no. ]