Folkens, husker dere asylbarna?

Disse barna og familiene deres husker i alle fall alle dem som stemte frem dagens regjering. For ikke før hadde de fire umake samarbeidspartnerne forhandlet ferdig i fjor høst, før Knut Arild Hareide erklærte seier på vegne av lengeværende asylbarn. «Det SV ikke klarte på åtte år, har vi klart på 14 dager», triumferte han.

Det hørtes så enkelt og flott ut. Unger som hadde levd i Norge i mange år og var tilknyttet landet, skulle få bli her. Det var humant og logisk, etter endeløse runder med debatter og absurde utsendelser av barn som var født i landet og snart var ferdig med barneskolen. Men det Hareide sa var ikke sant, for ungene er her enda og vet fremdeles ikke hvem som får bli og hvem som må ut.

LES OGSÅ: Fremtiden fortsatt usikker for Adam (9)

De blåblå kunne lett ha tatt innersvingen på de rødgrønnes tafatthet rundt lengeværende asylbarn, men sjansen har for lengst passert. Hvor lenge holder V og KrF ut dette grepet fra regjeringen? Og for oss andre: det begynner å bli en utmattende kamp å kjempe. Det ligner heller ikke et samfunn vi liker noe særlig dette her. Tvert om.

Myndighetene driver ivrig en slags forvirr & hersk-strategi på asylfeltet. En strategi som gjør at selv den mest ivrige asyljournalist må gi tapt i forsøket på å forstå politiske signaler på den ene kanten og juridiske formuleringer på den andre. Selv utlendingsmyndighetene slet etter valget i fjor med å skjønne hva denne engangsløsningen for lengeværende asylbarn egentlig var for noe. Da kan man bare forestille seg hvordan familiene det gjelder har det. De mengdene energi og arbeidsinnsats vi bruker for å sortere mennesker her til lands, forundrer meg stadig mer. Samtidig vier vi lite av denne innsatsen til å bistå familiene som faktisk lever midt i asylmarerittet hver dag, for å sikre at de får den hjelp og bistand de trenger til sin sak. Det er noe som er aldeles skakt her.

LES OGSÅ: Politiet har sendt ut fire barnefamilier

Lengeværende asylbarn sorteres nå brutalt etter de fiffige bestemmelsene som kom i vår. To barn som begge er født her, som begge har vært her i for eksempel 10 år og går i femte klasse sammen, kan på tross av dette få helt ulikt utfall på søknaden om å få bli. I vår kom en rekke kriterier de rundt 700 lengeværende asylbarna måtte oppfylle for å kunne søke om opphold. Blant kriteriene de vurderes etter, er for eksempel at familien kommer fra land med returavtale, og at søknaden om opphold er registrert før returavtalen trådte i kraft, eller før barnet ble født. Etter den første gladmeldingen fra Hareide snevret det seg altså kraftig inn rundt ungene. Av rundt 700 barna, er det nå bare rundt 100 som kan søke opphold innenfor disse nye rammene. Og hvor mange av dem får positivt svar?

Om du synes disse kriteriene er vanskelig å skjønne, for det er de, kan man lytte på noen som kan feltet. Både Redd Barna, Antirasistisk Senter og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener for eksempel at kravene vil føre til grov og urimelig forskjellsbehandling av barna. Redd Barna er i tillegg kritiske til at regjeringen ikke har lagt opp til å gi barnefamiliene informasjon eller rettshjelp. De er bekymret for at selv familier som omfattes av ordningen ikke vil få tilstrekkelig informasjon om den kompliserte regelverksendringen.

LES OGSÅ: Tar vekk ordene 'frivillig retur'

Da den etterlengtede stortingsmeldingen «Barn på flukt» ble behandlet i Stortinget for halvannet år siden, var det mange som øynet håp for de lengeværende asylbarna. Men meldingen, som kom dagen før Stortinget tok sommerferie, fungerer mer som en statusrapport enn et visjonært og konkret verktøy rundt hva som faktisk skal skje med asylbarn i Norge.

Mens vi utreder, lager nye forskrifter, diskuterer og endrer regler fortløpende, lever asylbarn som barn flest. De knytter seg til hverdagen og menneskene rundt seg. Heldigvis vet de ikke at vi driver og skaper et sorteringssamfunn rundt dem.