Ferguson som symbol

For de som demonstrerer mot at det ikke reises tiltale mot politimannen som skjøt den ubevæpnede tenåringen Michael Brown, er saken opplagt: Nok en gang skal hvite maktpersoner gå fri når de øver vold mot fargede.

Men for storjuryen som tok stilling til om det skulle reises tiltale mot politimannen, handlet dette om å følge rettsstatens premisser: Dersom det skulle reises tiltale, måtte det foreligge fakta som talte for at det hadde skjedd et lovbrudd. De har gått grundig gjennom både fysiske spor og vitneutsagn, og har endt opp med at det ikke er kommet fram noe som tyder på at politimannen gikk ut over de rammer loven gir ham.

LES SAKEN: Opptøyer og skyting i Ferguson

Juryen mener å ha dokumentert at gutten ble skutt idet han snudde seg og gikk til motangrep på politimannen, etter at de to hadde vært i klammeri noen minutter før. Men i den fargede befolkningen i sørstatene fester man ikke lit til rettssystemet, etter mange tiårs erfaring med at det alltid tar de hvites og politiets parti.

I 1992 dekket jeg valgkampen da Bill Clinton ble valgt til president. Den våren hadde vært preget av store raseopptøyer i Los Angeles. Jeg trodde derfor at kombinasjonen av rase og fattigdom ville være et viktig tema i valgkampen. Men det var knapt nok nevnt i noen av debattene.

Jeg oppsøkte den gangen noen av de som arbeidet i fattigstrøkene i Washington DC. Under valgkampen 12 år senere, da George W. Bush ble gjenvalgt, oppsøkte jeg noen av de samme stedene. Det hadde ikke skjedd noe. Situasjonen var den samme. Og temaet var like fraværende i den politiske debatten.

Fire år senere fikk USA en svart president. Barack Obama er svært klar over disse problemene, og har gjort forsøk på å gjøre noe med dem, blant annet gjennom helsereformen. Men også han ser ut til å ha hatt hovedoppmerksomheten andre steder.

Sett fra norsk synsvinkel er det noe merkverdig ved at det ikke rammes av loven når en politimann kan skyte og drepe en ubevæpnet guttunge. Man skulle tro en aggressiv ungdom kunne stoppes på andre måter. Men USA har en voldskultur, der man regner med at våpen vil bli brukt. At politiet alltid er væpnet, er en følge av det – men det bidrar også til at våpen er en nesten selvfølgelig ingrediens når konflikter oppstår.

Så lenge de etablerte krefter i USA ikke ser det som presserende å få gjort noe verken med fattigdomsproblemene eller voldskulturen, blir det ingen endring. Kanskje Ferguson kan bli en vekker?