Meninger

En mørk 
tradisjon

Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Han skjønte ingen ting, den kristne bloggeren som hadde hetset dem han var uenig med. Gikk for langt, han? Han ønsket jo bare å advare mot folk på ville veier. ­Såpass måtte de tåle.

For de fleste andre så det ut som hat.

Onsdag arrangerte statsministeren et møte om hatefulle ytringer. Noe av det som kom fram, var at «nettroll ikke sprekker i solen». Slett ikke alle opererer anonymt. Oppgjøret må gå dypere.

LES OGSÅ: Mange opplever hets

Mildt og uaffektert

Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.

Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Abortpresten Ludvig Nessa kaller navngitte KrF-politikere for «barnemordere» på sin åpne facebookside. Han har også ­åpnet en front mot muslimer, som han blant annet kaller «femtekolonister».

Israelvennen Gro Wenske snakker åpent om å «kaste araberne ut av Israel» og mener det er galt å gi dem fulle borgerrettigheter.

De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.

Men dersom vi snudde standpunktene mot dem de ønsker å forsvare, ville pipen fått en ­annen låt.

LES OGSÅ: – Hyggelig at biskopen beklager netthets

Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Er det noe Norge har lært av terroren i 2011, er det at hat kan være ganske uaffektert og prinsipielt.

Følg oss på Facebook og Twitter

Bestemor på face

Jeg har møtt kristne ledere som ser på ytterliggående kristne som utskudd. De er redde for å gi dem for stor betydning, og vil helst tie dem i hjel.

Men kristne som «liker» hatmeldingene på sosiale medier er ofte vanlige foreldre og besteforeldre. Og de er mange. De går videre til sider som «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» på Facebook og skriver nye meldinger. De tror de gjør en god gjerning når de forteller humanetikere som Jens Brun-Pedersen at helvete venter.

LES OGSÅ: Biskoper tar avstand fra netthets mot humanetiker

Biskoper og kristenledere tar selvsagt avstand fra hatpratet. Fra liberale og konservative er budskapet unisont: Det var ikke slik Jesus møtte mennesker.

Men det er en tradisjon for sterke ord i kristendommen. ­Utsagnene som brukes er ofte hentet fra Bibelen. Apostelen Johannes skrev for eksempel at «den som gjør synd, er av djevelen». Apostelen Peter skrev at de som «forvrenger skriftene» går fortapt. Det er en skjebne verre enn døden.

– Hvorfor skal ikke vi kunne si det samme, spør kristenhaterne og lar fingrene løpe løpsk på ­tastaturet.

LES OGSÅ: – Det har ikke vært en hyggelig opplevelse

Tradisjon

Det finnes selvsagt innvendinger mot måten de bruker Bibelen på, men de preller av. For hatpraterne finner støtte i den norske kristne lekmannstradisjonen.

Dagens misjonsorganisasjoner ble for eksempel startet ved hjelp av vekkelsespredikanter som var kjent for grove utfall mot både prester og «vanekristne». Og da jeg for noen år siden leste meg opp på frikirkenes historie, oppdaget jeg at usaklige angrep og forsøk på å latterliggjøre meningsmotstandere snarere var regelen enn unntaket. Det kom ikke fra de sosiale utskuddene, men fra topplederne.

Det var tøffe tider for 100 år siden. Vanlige folk gjorde opprør mot en autoritær, ofte nedlatende kirkelig overklasse. Det er forståelig at det kunne bli litt ampert. Men man etablerte en lekmannskultur der sterke ord ble akseptert.

Noen tradisjoner er seiglivede. Så sent som i 2004 kalte indremisjonsgeneralen Karl Johan Hallaråker islam for en «satanisk åndsmakt» i boken Israel i aktuelt og profetisk lys.

Det var nok ikke skrevet i affekt. Han mente garantert ikke å hate. Men dersom noen hadde kalt kristendommen for det samme, kunne det fort blitt opplevd slik.

Oppgjør ønskes

Hallaråker er moderat, sammenlignet med de tre navnene i listen foran. Jeg nevner ham fordi han gir grunn til optimisme. Tidligere i høst tok han til orde for en annen tone mot muslimer. Han ønsker dialog framfor konfrontasjon.

Dessverre sa han ingen ting om sine tidligere sterke uttalelser. Dersom han skal hjelpe andre, bør han fortelle hvorfor det som var rett før er galt nå. Og kanskje ta et oppgjør med den tradisjonelle retorikken i bevegelsen sin. Det samme må enkelte frikirkelige ledere.

Dersom det skjer, kan det kristne­ hatpratet få et skudd for baugen.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger