Bort med kristenetikett

Da den kraftigste Ten Sing-bølgen la seg tidlig på 1980-tallet, dukket det opp en lang rekke med kristne band og artister. En del kom fra nettopp Ten Sing eller andre kristne ungdomskor-miljøer, mens andre kom rett fra menighetenes øvingsrom. Den samme kristenpop-oppblomstringen så vi i Sverige. Plakatene til Skjærgårdsgospel i Kragerø, Gospelgallaen i Drammenshallen og Scandinavium i Gøteborg på 1980-tallet fortonte seg mest som en landskamp i kristen popmusikk. Selv om artistene gjennomgående holdt et høyt nivå, var det ikke så mange flere enn spesielt musikk-interesserte kristne ungdommer som satte pris på dem. Kristenpopen levde sitt eget liv, men ifølge salgstallene levde den ganske så godt.

LES OGSÅ: Bort med kristenetikett

Renser hyllene

Et stykke ut på 1990-tallet snudde det. Å være kristen artist ble i stadig større grad sett på som noe snevert og litt sært, også blant flere av dem som tidligere hadde tilhørt «menigheten». En kristen artist-etikett var en særdeles dårlig søknad om å få innpass i de verdslige musikkretsene. Interessant nok fikk moderne gospel en voldsom renessanse gjennom Oslo Gospel Choir, som uansett kategori var den mestselgende «artisten» i Norge gjennom hele 1990-tallet.

Fra 2000-tallet har imidlertid det fysiske salget av kristne plater sunket like kraftig som andre plateutgivelser. Vivo-kjeden (tidligere Bok & Media), som i årevis har hatt monopol på kristen musikk her i landet, er i dag nesten helt renset for CD-plater.

LES OGSÅ: – Dette blir en vitamininnsprøyting

Lovsangbølgen

Da lovsangbølgen slo inn over oss tidlig på 2000-tallet, feide den vekk nesten alt som fremdeles var igjen av kristen populærmusikk. Nå ser også lovsangsbølgen ut til å ha lagt seg, både i platesalg og i menighetene. Leiren for lovsangledere som skulle vært holdt på Gulsrud senter ved Tyrifjorden denne måneden, måtte avlyses på grunn av laber interesse.

Også det mer voksne lovsangstilbudet Gaither Homecoming er i dag en sval bris i forhold til de stormbygene som var rundt fenomenet de første årene. Skjærgårdssang i Langesund kvier seg nå for å booke Gaither-artister, som i flere år solgte flere billetter enn noen andre artister nettopp der. Artistansvarlig Morten Skjævestad i Skjærgårdssang tror ett problem er at Gaither-artister på Norgesbesøk ofte insisterer på å ha musikken sin på boks, framfor å bruke festivalens dyktige husband.

Under en Gaither-konsert i Oslo Spektrum for noen år siden, presterte publikum å gi stående applaus for nettopp et slikt musikalsk boksbudskap. Utenfor konsertlokalet flommet det over av Gaither-CD-er og DVD-er. I likhet med de fleste andre kristne musikktrender har Gaither lidd under at de har gått fra et genuint og idealistisk foretak, til å bli en stor og kommersiell børs og katedral-bedrift. Før eller senere vil en slik tiltagende businessprofil bli et hinder både for den musikalske og den budskapsmessige formidlingen.

LES OGSÅ: Feiret med vafler og oppblåst katedral

Større tolleranse

Det er ikke blitt færre kristne som vil synge om troen sin, eller høre andre gjøre det, her i landet. Samtidig virker det som også stadig flere utenfor kirken setter pris på kristen sang og musikk. Det gjelder bedehusmusikk, slik for eksempel Onkel Tuka og avdøde Jan Groth har presentert den. Eller salmer, slik kronprinsesse Mette-Marit har presentert dem på en egen plate. Uten at man finner grunn til å plassere hverken sangene eller sangerne under en egen kristen vignett.