Mannsrollen truet av snøskred

ANMELDELSE: Det svensk-norske paret Tomas (Johannes Bah Kuhnke) og Ebba (Lisa Loven Kongsli) har reist på skiferie i de franske alpene sammen med sine to barn. Endelig skal de ha kvalitetstid.

Så skjer katastrofen. Når familien spiser lunsj på en uterestaurant, kommer snømassene plutselig buldrende ned fjellsida. Tomas beroliger Ebba og barna med at det er et kontrollert skred og dermed ikke farlig. Men når snøen kommer faretruende nær, bryter panikken løs. Tomas tar mobilen og skihanskene og flykter i sikkerhet, mens Ebba og barna står igjen i snøføyka.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

Bortforklaringer

Å overleve en familieferie kan være utfordrende nok i seg selv, men for Tomas ville det nok vært lettere å leve med at familien forsvant i skredet. For når han kommer krypende tilbake som om ingenting skulle ha skjedd, er Ebbas tillit skylt vekk med snømassene.

De lar ferien gå videre, men hendelsen blir liggende og dirre mellom dem. Tomas prøver flere mulige utveier: Først nekter han å innrømme at han forlot familien, så vil han ikke si noe. Deretter prøver han å bortforklare det og til slutt forsøker han å overbevise Ebba om at han også er et offer i denne situasjonen.

Absurd og gjenkjennbar

Regissør Ruben Östlund har tidligere markert seg som en filmskaper med en særegen fortellerstemme gjennom filmene De ufrivillige og Play, som han vant Nordisk råds filmpris for i 2012. Turist er svenskenes Oscar-bidrag, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Situasjonen er absurd og samtidig veldig gjenkjennbar. Östlund har en humor så mørk og underfundig at det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte. Turist er 1980-tallsklassikeren Hjelp, vi må på ferie! på vranga. For selv om situasjonen er karikert, er den også dypt alvorlig.

Helter velter

Det er lett å fordømme Tomas’ handlinger og at han i tillegg prøver å fornekte det han har gjort. Samtidig tvinger filmen deg til å reflektere over hvordan du selv ville handlet i en lignende situasjon. Ville du blitt igjen for å redde dine nærmeste? Og kan du egentlig vite det før du faktisk blir utsatt for livsfare?

Ruben Östlund sier selv at han ønsker å bryte ned den velkjente framstillingen av mannen som helt. Han viser til undersøkelser fra både Titanic og Estonia som antyder at spesielt menn i 30-40-årene hadde større sjanse for å overleve fordi de oftere handler egoistisk i en krisesituasjon.

Når Tomas’ kompis Mats (Kristofer Hivju) kommer på besøk, prøver han å rettferdiggjøre Tomas sin fluktoperasjon ved å henvise til dyrs overlevelsesinstinkt. Men hvorfor er det egentlig mannen som forventes å handle heroisk i en kritisk situasjon? Ville vi reagert like sterkt dersom det var kvinnen som løp unna for å redde sitt eget skinn?

Tåka tetner

Et luksuriøst og stilrent høyfjellshotell med modernistisk heisanlegg og pudderføre rammer inn dramaet. Når alt ser ut som om det er klippet ut av en reklamekatalog, blir det enda tydeligere at barna hylskriker og pappa ligger i fosterstilling på hotellgulvet. Östlund lar ofte scenene få utspille seg framfor et stillestående kamera, der skuespillerne går ut og inn av bildet.

Etter som tåka blir tettere og tettere, blir samlivet mer og mer fillete. Skarpe smell fra snøskredutløsere oppe i fjell­sidene og et dramatisk strykertema fungerer som frampek mot en ­katastrofe som aldri kommer.

Filmens internasjonale tittel er Force majeure, et juridisk uttrykk som brukes om uforutsette hendelser som brann, krigsutbrudd og naturkatastrofer, og som fratar en kontrakthaver ansvar. Men denne unntakstilstanden kan Tomas vanskelig fraskrive seg ansvaret for.