Takk til Josef!

I noen år hadde jeg fire-fem netter hver vår sammen med en god bunke ungdommer på bokvake i kirkerommet vårt. På kvelden arbeidet og lekte vi med ulike fortellinger om Jesus. En skuespiller bidro med drama og teatermetodikk for å hjelpe oss til å være i, oppleve og uttrykke sentrale Jesus fortellinger. Litt etter midnatt satt vi rundt alteret og hadde lystenning og kveldsbønn. Så la vi oss til å sove på et utvalgt sted i kirkerommet. Vel nede i soveposene begynte bokvaken og lesningen. Vi prøvde oss på ulike lesninger. Noen ganger leste vi et av evangeliene, men etter hvert ble det den lange Josef-fortellingen som ble fast nattelektyre. Fortellingen ble senere gjenstand for lengre samtaler i undervisningssammenheng.

Josef er en av de få heltene i Bibelen som holder mål. Mange av slektskrønikene i Det gamle testamentet er skrevet over en slags «skrekk og gru» pedagogikk som ikke legger noe mellom på hvor vanskelig det er og hvor dårlig det går. «Heltene» gjør de groveste bommerter og blir konfrontert med det. Josef derimot blir en helt som er verdt å etterligne. Dagens tekst er fra fortellingens avslutning. Brødrene som overfalt Josef og solgte han som slave har møtt sin bror igjen - nå som Faraos nærmeste i Egypt. Rollene er byttet om. Nå er det Josef som sitter med makt og mulighet til hevn og oppgjør. Josef velger forsoning og fred.

Også menneskenes nyere historie har noen slike fortellinger om mennesker som på tross av å ha vært utsatt for mye ondt blir redskaper for forsoning og det gode. Nelson Mandela er en av dem.

Forsoning er ikke overfladisk eller en enkelt metodikk for å glemme det onde for så å komme videre. Forsoning forutsetter sannhet og oppgjør. De viktige forsoningsfortellingene skal gi oss tro og kraft til å arbeide for veiene videre. Vi trenger ikke bli i gamle synder. Vi trenger ikke bli i gamle offerroller. Vi har et ansvar for og en mulighet til å skape framtid.

Aktualiseringene av Josef-fortellingene var mange. Jeg hørte unge som brukte den for å komme ut av krevende mobbesituasjoner på skole og arbeidsplass. Jeg hørte andre som brukte fortellingen for å komme på banen igjen i forhold til en forelder de ikke hadde hatt kontakt med på veldig lenge. Det er alltid sterkt å erfare at de gamle fortellingene fortsatt gir bærekraftig livshjelp.

Paul Erik Wirgenes er prest, og ansatt som avdelingsdirektør med ansvar for menighetsutvikling i Kirkerådet.