Tømmermannen

Mer og mer setter jeg pris på kirkekunsten og ikonene. Men jeg har et stort problem med det hele: Det er altfor lett å kjenne igjen Jesus. Man behøver ikke lure på hvilken av personene i et bilde som skal forestille Jesus Kristus. Spør små barn, og de vil peke ham ut på første forsøk. Det er noe med klærne, håret, lyset som røper ham.

Jesus fra Nasaret kan ikke ha vært så lett å kjenne igjen.

For en stund siden hadde jeg vært på en ti dagers retreat. I ti stille dager. Vi var et tjuetalls mennesker sammen hver for oss og søkte Guds veier. Det var siste kvelden, og alle var blitt oppfordret til å ta med seg noe til kapellet, som sa noe om dagene vi hadde vært der. Noen hadde med tegninger. Noen viste frem en stein. Slike ting.

Rufsete. Det var sen kveld, og jeg var trøtt, men da en av deltagerne viste frem et bilde han hadde malt, våknet jeg. Motivet var en vanlig arbeidskar. Snekkerbukse med seler, rufsete hår, skitne knær. Med armene utstrakt. I same positur som Henrik Sørensens ariske, blonde, rene Kristus-figur. Men skitten. Med træler og sår. Som en helt vanlig arbeidskar. Utenfor et helt vanlig hus. Han kunne vært hvem som helst. Men det var han jo også.

Rykter. Det begynte å gå rykter om Jesus fra Nasaret. Ting skjedde rundt ham. Overnaturlige ting ingen hadde sett før. Han sa fantastiske ord, som forandret noen og provoserte andre. Ord som var enten eller – avhengig av ørene som hørte. Eller hjertene som hørte.

Hvem var han? Han kom ikke med noe fullmaktsbrev eller en spesiell embetsdrakt. Han ble ikke valgt. Han bare kom. Rett ut av et snekkerverksted, antagelig.

«Er ikke dette tømmermannen?» sa folk.

De identifiserte ham ikke som den rene, mektige, hvite, som kom i stråleglans. De identifiserte ham som tømmermann.

Vanlig liv. Og dette er en av de få kjensgjerningene vi har om Jesus før han ble kjendis. Han var tømmermann. Han brukte dagene sine til å jobbe med hendene. Til å bygge av tre. Men også til å be til sin far. Og til å lese i de hellige ordene. Med skitt under neglene.

Til ham kan vi be:

Tømmermann og Gud,

hjelp oss leve vårt vanlig liv med deg midt i det!

Jostein Ørum er prest og forfatter