Middelaldersk og gammeltestamentlig

Thomas skilte mellom hvilke grunner som rettferdiggjorde at man gikk til krig, og hvordan krigen kunne gjennomføres på en mest mulig rettferdig måte. Et viktig punkt i tenkningen hans var at sivile skulle skjermes for krigshandlinger. Å angripe sivile mål i en krig, var for Thomas dypt uetisk. Det ville også være uetisk å bruke mer makt enn nødvendig for å oppnå sine mål. Krig kunne uansett bare rettferdiggjøres som en siste utvei for å gjenopprette retten.

Til tross for våre fordommer mot middelalderen som en voldelig og mørk periode i historien, var det nettopp da prinsippene om rettferdig krig ble gjennomdrøftet. Fortsatt er det sjelden en krig lar seg rettferdiggjøre etter Thomas sine kriterier.

Men mye lenger tilbake i historien finner vi et eksempel på liknende tankegang i Det gamle testamentet.

I 2. Krønikebok fortelles det om den onde Judakongen Ahas, som til og med lot sønnene sine gå gjennom ilden, «en avskyelig skikk hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene». Ahas kom også i krig mot israelittene, og led et sviende nederlag. 200 000 judeere ble tatt til fange, inkludert kvinner og barn. Planen var å gjøre dem til slaver. Da var det en Herrens profet, Oded, som gikk hæren i møte. Sammen med noen av folkets ledere fikk han overtalt hæren til å sette fangene fri, for det ville være en stor synd å gjøre dem til slaver. «Da slapp soldatene fangene fri og ga fra seg byttet, rett for øynene på høvdingene og hele forsamlingen. De mennene som er nevnt ved navn, sto fram og tok hånd om fangene. De kledde alle som var nakne, med klær fra byttet. De ga dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til landsmennene deres i Jeriko, Palmebyen.»

Verden går framover på mange måter. Men dagens kriger er neppe mindre brutale enn i tidligere tider. Kanskje vi tvert imot kan lære humanitet både av middelalderen og Det gamle testamentet.

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad Frikirke