Hvor går du?

Vi vet ikke tonefall eller ansiktsuttrykk: Nysgjerrig? Sårbar? Skuffet? Granskende? Vet bare at Gud bryr seg om vi går bort eller ikke, og stiller oss på valg.

Hvorfor gikk noen av de nærmeste disiplene bort den gangen? Det ser ut til at de syntes han kom med harde krav, uforståelige ord, og en selvbevissthet som var vanskelig å svelge. De som gikk bort hadde nok ulike grunner slik de har det i dag, de blant oss som velger å gå bort. Eller aldri å nærme seg.

Jeg kjenner mange som har gått bort. Noen fra Jesus, andre bare fra kirken, menigheten eller organisasjonen der de ble kristne. Noen har hatt voldsomme oppgjør og kjenner fortsatt på sinne, skuffelse, bitterhet. Andre har sørget ut opplevelsen av ikke å bli møtt og sett; av brutte forventninger. De fleste har bare opplevd at troen har fadet litt, forsvunnet ut av dagliglivet. De har ikke gått langt bort, de har ikke bevisst gått til noe annet eller noen andre, de har bare gått såpass langt unna at Jesus og troen er noe litt perifert; noe som ikke berører hverdagen.

Dessuten er det mange som aldri har hatt noen kristen tro, og som verken opplever det å gå bort eller å nærme seg som reelle alternativer.

Vil også dere gå bort? Jesus spør, og Peter svarer med en real bekjennelse: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Her er troen sterk og velformulert. Andre steder i evangeliene framstilles Peters tro som svak, uforstående, fornektende. Ofte er det sånn med tro og bekjennelser: Sterkt, sårbart, vekslende for det enkelte mennesket. Derfor trenger vi fellesskap som bærer. «Hvem skal vi gå til?», sier Peter. Han forutsetter at vi mennesker alltid går til noen eller noe, at noe eller noen har Guds plass i våre liv.

Vil også dere gå bort? Gud er den sårbare og utfordrende Gud. Som har skapt og elsker oss alle, og ønsker fellesskap med hver og en av oss. Den Gud som er ufattelig stor, hellig, annerledes og mektig, men som også har gjort seg sårbar, nær og helt menneskelig. Som ikke tvinger mennesker, men som elsker og vil bli elsket.

Gud vil stille vår dypeste sult og tørst, men vi må ville det. Gud utfordrer oss radikalt på hva kjærlighet og troskap handler om, og hvor det gode liv er å finne. Gud spør, en mandagsmorgen etter ferien: Vil også dere gå bort? Vil også du gå bort?

Sunniva Gylver er prest, og for tiden Phd-stipendiat ved MF