Hunder i himmelen

Forfatteren Roald Dahl - han som har skrevet Mathilda, Charlie og sjokoladefabrikken og flere andre klassikere - fortalte en gang historien om da barna hans opplevde den store sorgen at familiens hund døde. De fant imidlertid trøst i tanken at den var i himmelen hos Gud. Dahl fortalte dette til den anglikanske biskopen i området. Da fikk han et svar som var både bryskt og deprimerende: «Det er ingen hunder i himmelen!»

Jeg vet ikke om Roald Dahl har fått møte familiens elskede hund igjen i himmelen. Men jeg er ganske sikker på at biskopens påstand verken er sann eller bibelsk.

Når vi leser Bibelen ser vi at hele skaperverket er villet og elsket av Gud. Frelsen handler ikke om at våre sjeler skal frigjøres fra materiens fengsel og fly til Guds åndelige verden. Tvert imot er det hele skaperverket som skal forløses og nyskapes. På slutten av Johannes Åpenbaring fortelles det da heller ikke at de frelste reiser til Guds himmel, men at Gud selv kommer til jorden.

Det ville virkelig forundre meg om Guds nyskapte jord skal være fattigere enn den vi lever på nå. Selvfølgelig er det hunder i himmelen. For ikke å snakke om katter! Og det vil være skoger for speidere, strender for surfere og hvite vidder for den som er glad i å gå på ski.

I Salme 98 fortelles det at hele skaperverket er med på lovprisningen av Gud. Mens menneskene spiller på trompeter, horn og lyre av glede for Herrens ansikt, bruser havet, elvene klapper i hendene og fjellene jubler i kor.

Hvorfor denne jubelen? «For han kommer og skaper rett på jorden.»

Paulus skriver i Romerbrevet 8 om hvordan hele skaperverket venter med lengsel på frigjøringen fra forgjengligheten, og at det skapte skal få del i den friheten som Guds barn skal eie i herligheten. Det er da jubelen bryter løs.

Jeg vet ikke hvordan det vil se ut når elvene skal klappe i hendene, eller hvordan det vil høres ut når fjellene jubler i kor. Men jeg håper inderlig jeg får være der og oppleve det!

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke